*Nettavisen* Nyheter.

Fredskorpser'n Patrick (21)

Patrick Kolstad fra Solemskogen, og student ved Norges idrettshøgskole, var ett år i Afrika. Her sammen med lokale kvinner fra Namibia. Foto: Privat

– Afrika-oppholdet lærte meg blant annet å sette stor pris på mitt eget land, sier Patrick Kolstad fra Solemskogen, som har vært ett år i Namibia, engaqsjert av Norges Idrettsforbund.

Klikk på bildet for å forstørre.

Patrick Kolstad med et barn på fanget. I ett år var han i Afrika for Norges Idrettsforbund.

Klikk på bildet for å forstørre.

Patrick fikk mange venner i Namibia. Begge foto: Privat

Solemskogen: – I Afrika levde jeg under svært enkle forhold – og jeg likte det. Oppholdet lærte meg også å stresse ned, og ta livet mer med ro. Men Afrika-året har ikke minst lært meg å sette stor pris på mitt eget land, og som jeg har blitt veldig stolt av, sier 21 år gamle Patrick Kolstad fra Solemskogen.

Personlig utfordring

I sommer kom han hjem etter ett år som fredskorpser i Afrika. Den tidligere landslagsturneren dro i fjor ut som fredskorpser i regi av Norges Idrettsforbund (NIF).

Les Patricks egen skildring av oppholdet i Afrika HER!

– Som idrettsutøver og student ved Norges idrettshøgskole, har jeg jo mye kunnskap om idrett. Den hadde jeg lyst til å dele med andre – et slikt «oppdrag» er en fin måte å bidra positivt på. Og i tillegg var det fristende å oppleve noe helt annerledes; bo i et annet land og oppleve en helt annen kultur. Men ikke minst var dette også en personlig utfordring overfor meg selv, sier Patrick.

– Ofte sulten!

Han dro til Afrika sammen med ti andre frivillige. Alle ble utplassert på forskjellige steder – Patrick havnet i Namibia, og bodde hos forskjellige afrikanske vertsfamilier.

– Det var mye jeg ikke visste om Namibias historie fra før. Landet er i utvikling – og et land med mange folkeslag og mye historie. Landet har store kontraster, og for de alle fleste innbyggerne er levestilen veldig enkel. Blant annet finnes det ikke alltid mat i huset, og den maten som er, består mest av maisgrøt. Hver måned fikk jeg 1000 norske kroner av NIF til lommepenger – og de kom godt med. Likevel var jeg nok ofte sulten under oppholdet, forteller Patrick.

Språkmessig gikk det greit – ifølge Patrick snakker mange engelsk i Namibia – særlig i «byen».

Hjemmelengsel

Og ett år i Afrika gir hjemmelengsel.

– Jeg savnet først og fremst familie og venner. I tillegg savnet jeg det strukturerte samfunnet vi har i Norge, friheten vår og de sikre forholdene vi lever under her i landet. I tillegg lengtet jeg hjem til norsk natur og klima, forteller Patrick som nå står klar til en helt annen type utfordring.

Folkehøyskole

– Nå er det folkehøyskole i Lofoten som gjelder – på «ski- og surfelinje».

– Men kunne du tenke deg å reise tilbake til Afrika på lignende «oppdrag» hvis anledningen byr seg?

– Kanskje. Særlig hvis det er et spennende prosjekt og det frister mye så!

Under Norway Cup deltok også Patrick som guide for jenter 12–14 år fra Windhoek/Namibia.

– Det var også en del av opplegget i forhold til fredskorpsarbeidet, sier 21-åringen.

Les Patricks egen skildring av oppholdet i Afrika HER!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.