RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fredsmarsjen høsten 1945


Rektor Bjørn Heiberg på Ekeberg skole i spissen for Fredsmarsjen i 1995. Toget gikk til bautaen for Rolf Hofmo på den andre siden av Ekebergsletta der rektor fortalte om Hofmos innsats under krigen og hans krafttak for norsk idrett etter krigen. Eldste og yngste elev la ned blomster ved bautaen. FOTO:UTLÅNT AV BJØRN HEIBERG
Rektor Bjørn Heiberg på Ekeberg skole i spissen for Fredsmarsjen i 1995. Toget gikk til bautaen for Rolf Hofmo på den andre siden av Ekebergsletta der rektor fortalte om Hofmos innsats under krigen og hans krafttak for norsk idrett etter krigen. Eldste og yngste elev la ned blomster ved bautaen. FOTO:UTLÅNT AV BJØRN HEIBERG
Under krigen hadde folk blitt sultefôret på det meste - også idrett. Nå skulle både topp- og breddeidrett komme i gang igjen. Inntekten fra Fredsmarsjen skulle gå til gjenoppbygning av norsk idrett på alle plan. Også skulle vi slå Sverige.

NORDSTRAND: Sverige utfordret til verdens største landskamp - Fredsmarsjen 1945. Nordstrands Blad skriver: "Vi retter en inntrengende henstilling til alle Nordstrandsbeboene om å ta denne spaserturen innenfor rammen av den fastsatte tid. Vi må nemlig vinne over Sverige denne gang". Det hadde nok vært forsmedelig at fotballandslaget som feiret store triumfer før krigen, hadde tapt 0-10 for Sverige.

Kravene

Distansen var 10 kilometer for menn med en maksimaltid på 90 minutter, 5 kilometer for kvinner, eldre menn og gutter fra 14 til 17 år med 45 minutter som maksimaltid, 2,5 kilometer for barn med en maksimaltid på 25 minutter.

Damene starter på Sæter, går ned Nordstrandsveien til Solveien, svinger bort denne til høyre og går til Torsborgveien hvor en tar av til høyre fram til Holtveien. En tar til høyre igjen til Cappelens vei som følges til Kastellet. Herfra går en Ekebergveien fram til Sæter

Ved innkomsten kan en straks løse fredsmerket som kostet kr. 1,50.

Kjendisene går

Fredsmarsjen ble det store samtaleemnet og det ble gjort kjent at størrelser som Ljans Vels formann, oberstløytnant Wrede Holm, Nordstrands Vels formann, ingeniør Flinder og Bekkelagshøgdas Vels formann, hovedbokholder Kaspersen og Dr. Christensen og frue stiller til start.

Lokale konkurranser

Det inngås små private veddemål mellom kjente om hvem som oppnår best tid. Ljan Idrettsforening og Nordstrands Idrettsforening vil arrangere konkurranse om hvilken forening som kan stille med flest deltagere.

Mange gikk

1000 mennesker deltok med start fra Sæter og 600 fra Katten. Noen la i vei med bånd om pannen og et innbitt energisk uttrykk i ansiktet, energiske var de som om det gjaldt livet. Andre tok det mer bedagelig og ruslet pratende i vei. Felles for alle deltagerne var først og fremst det gode humør, folk ble spleiset sammen i en eneste stor familie. Ansiktsfargen var også temmelig ens, bortsett fra at den røde fargen hadde flere forskjellige nyanser.

En av deltagerne har beskrevet turen slik:



En fredsmarsjerer.



I gang vi er en nasjon

Vi startet fra bensinstasjon,

Veien var vår og himmelen grå,

og hele Nordstrand skulle gå.

Damer og herrer gikk hver sin vei.

Det ødela hele idyllen for meg,

for når en går fredsmarsj og sånn

et pent symbol: å gå hånd i hånd.

Vi ruslet av gårde, en passe flokk.

En herre med bart, og en med stokk.

Noen med nickers, gamle og trange

andre med dress og bukser lange.

Jeg tenkte slik: er formen i orden,

greier jeg sikkert norgesrekorden.

Jeg gikk og gikk, av alle krefter.

Resten av puljen kom lenge efter.

Farten jeg hadde var fenomenal,

hjertet var rolig, pulsen normal.

Bakke opp og ned, med samme jag.

Så kjente jeg plutselig: sko gnag,

litt vondt var det jo i grunnen,

og så fikk jeg blodsmak i munnen.

Jeg visste ikke hvor jeg var,

stadig lenger på landet det bar.

Nesten på null stod humøret

gi opp ville jeg ikke gjøre.

Da skoen på det verste kløp

fikk jeg øye på en som løp.

Jeg løp efter, for å se,

men tenk han var nok ikke med.

Så var det jeg begynte å kjenne

at svetten tok til å renne

glad jeg kunne kaste jakken,

tenkte med vemod på fola blakken.

En sykkel kom, jeg fikk bedre humør,

så satt det en på bagasjen fra før.

Dessverre kom en og gikk meg forbi:

"Morsomt tiltak den fredsmarsjen, De".

Jeg svarte ja, hva skulle jeg si?

Så begynte tvilen,

jeg tenkte, nå går du på 5te milen,

du har sikkert gått deg bort,

dårlig merking, dårlig gjort.

Jeg tenkte på krig, og på fred,

jeg gikk og stirret i veien ned.

Jeg løftet hodet og så meg om

det var som noe der ropte kom.

Ja, jeg hørte skrik og skrål

virkelig, jeg nærmet meg mål.

Jeg tok på jakken; øket farten

til samme tempo som ved starten.

Jeg hørte tydelig publikum sa:

"Se den farten, han har gått bra".

Opplagt som få, med utmerket stil

kom jeg til mål efter fredsmarsjens mil

efter en prestasjon av rang:

Jeg hadde vært med på landslag i gang.

Steineng

Resultat

Hvorledes gikk det så med konkurransen med Sverige? Det ble norsk seier med 554 507 deltagere mot svenskenes 162 494 deltagere. Det var stor stas!

50 års jubileum

I 1995 - 50 år etter freden - ble det også arrangert fredsmarsj i vårt område, kanskje også i Norge ellers. Skolene hadde sine fredsmarsjer og noen vel som for eksempel Ljan Vel arrangerte også fredsmarsj og underveis fortalte Finn Erhard Johannessen om krigstiden på Ljan. Et av høydepunktene var på Loppesletta på Holtet der det ble avduket en bauta til minne om de som falt under krigen. Det vakre relieffet med fredsduen er lager av Nina Sundby fra Ulvøya.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere