Frelsesarmeen tar imot romfolket

LANG LUNSJ: Marius og Wandana roser Frelsesarmeen opp i skyene etter at «Fyrlyset» i Urtegata stilte med mat, dusj og menneskelig varme på enn heller høstmørk lørdags formiddag.

LANG LUNSJ: Marius og Wandana roser Frelsesarmeen opp i skyene etter at «Fyrlyset» i Urtegata stilte med mat, dusj og menneskelig varme på enn heller høstmørk lørdags formiddag.

– Ikke alle dager er like fine. Denne dagen er fin, sier Marius og Wandana, smiler blidt og roser Frelsesarmeen opp i skyene.

TOLK: Nico (midten) er Frelsesarmesoldat i Romania og skal være i Oslo som tolk og hjelper for Marius, Wandana og romfolket.

SENTRUM: Sammen med mange av sine landsmenn drøyer de lunsjen denne lørdagen. Kanskje ikke så rart. De jobber sju dager i uka i et heller «åpent kontorlandskap» og har ikke betalt spisepause.


Fyrlyset i Urtegata har åpnet sine dører også for romfolket. En gang i uka til å begynne med.

– Romfolket er ikke kommet for å bli her – og fyrlyset er ikke et hjem – men de leter etter en måte å overleve på, finne en farbar vei gjennom livet for seg selv og sine barn. Vi håper at vårt tilbud til dem kan gi dem noe hjelp – både for denne dagen og for fremtiden, inviterer Knut Haugsvær, seksjonsleder i Frelsesarmeens rusomsorg.

LES MER OM ROMFOLKET I OSLO HER

Drømmelandet

De er mange og de synes. De har kommet til Oslo med et håp om å skaffe penger til et bedre liv for seg og sine i hjemlandet.

– Hvem drømmer ikke om en jobb. Men hvem vil gi oss det, undrer Marius.

Og han gir selv noe av forklaringen.

Hvem drømmer ikke om en jobb. Men hvem vil gi oss det?

– Ikke snakker vi norsk og ikke har vi så mye skole.

Tigging på gata blir alternativet.

– Folk her er rike og jeg føler meg godt mottatt, sier Wandana på spørsmål om hvor de akkurat har valgt å reise til Norge.

– Og akkurat nå er jeg veldig glad for at Frelsesarmeen fines. I dag er en bra glad dag på jobben, sier Wandana blidt.

De mange andre rundt bordet nikker og gir uttrykk for det samme. Velvillig formidlet gjennom Nico (Nicolae Dumitru) som er tolk.

Han har akkurat kommet fra Romania og er i ferd med å gjøre seg kjent med forholdene.

– Romfolket sliter også i hjemlandet, og vi har et liknende prosjekt i min hjemby Craiova, forteller Nico.

Ikke bare velstand

Og selv om en lang lunsj gjør godt er ikke alt bare velstand.

– Vi får stort sett tigge i fred, men innimellom blir vi jaget av politiet, sier Wandana og legger til:

– Og ikke blir det så mye penger heller. Ikke noe å sende til familien og ikke nok til å reise hjem for.


Og hun ler godt da avisens utsendte lurer på om det ikke hadde vært bedre å bo på hotell eller liknende.

Et pusterom

Tilbudet i Urtegata har ikke blitt så annonsert mye, men i løpet av dagen hadde over 60 vært innom.

– Dette er en start og så får vi se an behovet, forteller Benjamin Brekke-Nærstad som er rådgiver og ansvarlig for prosjektet.

Og han beskriver tilbudet i Urtegata som enkelt, med varm mat, dusj og klesvask. Og ikke minst noen å snakke med.

– Vi har ansatt Nico som tolk og medhjelper, sier Benjamin Brekke- Nærstad.

Han legger til at de vil vurdere å gjøre som i fjor når det blir vinter og kaldt. Åpne varmestua med overnatting.

LES FLERE SAKER OM ROMFOLKET I OSLO:

Griller hunder og bæsjer i buskene

«Behandlingen romfolket får er en total ansvarsfraskrivelse»

– Romfolket må behandles som mennesker!

Her bæsjer tiggerne midt på Grønland

Tiggerne er ikke tyvene

– Jeg er ikke en dårlig mann, jeg stjeler ikke

Lanserer tiltak for romfolket i Oslo: Foreslår å gjeninnføre forbud mot tigging

– Minner om holdninger fra nazismen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.