*Nettavisen* Nyheter.

Fremdeles ingen avgjørelse i deponisaken

Det begynner å haste med en avgjørelse i saken om hvor slaggstoffene fra Bunnefjorden skal dumpes.

Veivesenet begynner gravingen 1. november. Da må det være avklart hvor avfallet skal dumpes.
Veivesenet har allerede ettersøkt alternative plasser for dumping, sier direktør for miljøoppfølgingsavdelingen i Statens Forurensningstilsyn (SFT), Marit Kjeldby. Hun mener politikerne nå må ta en avgjørelse og hun sier at SFT er positive til dypvannsdeponi så lenge det er strenge krav til nedlegging og overvåking.

Prisforskjell

I følge Hvanevesenets tiltaksplan fra i vår er prisforskjellen mellom de to alternativene om et landdeponi på NOAH Langøya og et dypvannsdeponi i Malmøykalven på 75 millioner kroner. Bellona opererer med en prisforskjell på rundt 40 millioner kroner.
Prisforskjellen mellom landdeponi og dypvannsdeponi er på 40 millioner kroner, og det er ikke så mye etter disse forholdene, mener Marius Dalen i Bellona. Arbeiderpartiet ønsker et annet sted med mindre risiko for deponiet.
Vi representerer borgerne og det er et viktig ansvar. Derfor er det ikke så høy pris per svømmetak å gå for en løsning på land, sier Rune Gerhardsen. Leder i Havnestyret Bernt Stilluf Karlsen mener det er feil å operere med noen prisforskjell i det hele tatt.
Det er ikke etablert noen prisforskjell fordi NOAH ikke melder seg på i anbudsrunden, sier han.
Anbudet har ligget ute lenge, men de melder seg ikke på og da kan ikke en prisforskjell utarbeides, forklarer han. Frederic Hauge i Bellona mener det er viktig å få fram at det ikke er snakk om enten eller i denne saken.
Vi må ha et alternativ og da er prisforkjellen liten, sier Hauge.

Spredningsrisiko

Aud Kvalbein KrF mener Indre Oslofjord er feil sted å eksperimentere med nye metoder.
Man bør gjøre slike forsøk andre steder hvor det er mindre risiko, sier hun.
Det er verre å gjøre eksperimenter på Vestlandet hvor det er mye mer matproduksjon, mener prosjektleder i SFT Torild Jørgensen. Bellona vil ikke gå inn for et dypvannsdeponi på grunn av spredningsfaren. De mener at strømmene i vannet vil føre til at sedimentene forflytter seg. Jens Skei fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) ser ikke forflytningsrisikoen som stor.
Den største risikoen er under mudringsoperasjonen, som uansett er uavhengig av deponeringsalternativ, sier han. I tillegg sier Skei at muddermassene vil bli tilført saltlake slik at de raskere sedimenteres.
Det øker egenvekten på bunnvannet og dermed både hindrer spredning av partikler og motvirker vannutskiftning, sier han.
Forutsetningene har vært å velge et basseng omkranset av terskler, hvor oksygenforholdene er dårlige og hvor deponiet avsluttes med en tildekking av rene masser som hever miljøstandarden på stedet, avslutter Skei.

Skal tildekkes

Bellona er bekymret for at deponiet blir stående åpent lenge og at spredning derfor kan skje.
Det skal ikke stå åpent lenge. Det skal dekkes til, kan Ingvild Martinsen i SFT forsikre.
Vi har i utgangspunktet søkt om et år, fortsetter hun. Martinsen får støtte fra Skei som sier at tildekking vil se gradvis i tynne sjikt.

Lokalt engasjement

Lokalpolitiker Kai Aspheim (Ap) reagerer sterkt på den positive innstillingen til dypvannsdeponi blant faginstitusjonene.
Havnevesenet har ikke gjort jobben sin i henhold til bystyrets vedtak om å få flere alternativer, mener han. Rune Gerhardsen Ap synes økonomien rundt prosjektet er uklar og påpeker at overvåking koster penger.
Det viktige nå er at byrådet får ut fingeren og kommer etter bystyret. Byrådet må drive saken framover, mener han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag