Gå til sidens hovedinnhold

FrP og velgerne deres

27. november hadde Rune Larsen en artikkel med tittelen "FrP og velgerne deres", en oppsummering av partiets vinglete ferd fra Anders Lange til Siv Jensen. Nå skiller vel ikke FrP seg særlig ut fra andre partier når det gjelder skifte av standpunkter, men liker man ikke partiet, eller er redd dem, er det greit å ha noe å hakke med - sånn ved starten på valgkampen.

Det var altså et nokså kjedelig innlegg. Nå er jeg så gammel at jeg husker både "de harde tredveåra" og opptakten til 9.april 1940. Jeg husker f.eks. randsfjordskonflikten som var en spennende tid for en syvåring, og jeg fikk faktisk med meg det meste av det de voksne snakket om. Og her kommer jeg til den morsomme utviklingen enkelte politiske partier har gått igjennom. Det kan selvfølgelig ikke sammenliknes med det som skjer i FrP og andre partier på grunn av den store forskjellen i tid - men likevel.

Ta f.eks. Bondepartiet som underveis har skiftet navn til Senterpartiet. Randsfjordskonflikten var et opprør blant fløterne i Dokka-Etna-vassdraget. Bønder og skogeiere,som tilhørte Bondepartiet, holdt på vårparten en slags omvendt auksjon hvor de fløterne som bød seg frem for lavest lønn fikk jobb. Det førte til streik, og en splittelse blant fløterne. De som valgte å jobbe ble kalt judaser, og måtte beskyttes mot de streikende av statspolitiet. Skogeierne fant situasjonen så truende at de kom sammen for å legge en plan, og fikk tak i en konsulent som var kjent som en dyktig strateg - nemlig Vidkun Quisling.

To rødglødende kommunister kastet en kveld dynamitt på politiet som voktet veien til en gård hvor "judasene" var innkvartert. Den ene av disse to skrev åpent om dette under krigen, men da var han blitt SS-kriegsberichter, og løp ingen risiko om han tilsto gamle synder. Han gikk forøvrig over til Bondepartiet etter krigen. Det er helt utrolig at Bondepartiet, eller Senterpartiet, har endt opp i en rød-grønn regjering. Litt av et sprang!

Jeg husker en 1.mai hvor jeg sto i veikanten og så på toget som gikk forbi. De bar kun røde flagg, og da de passerte et hus hvor de hadde gjort ære på dagen ved å heise det norske flagg, skrek noen høyt: "Se å få ned igjen den filla".

Det er ingen tvil om at også Arbeiderpartiet har har skiftet standpunkt både titt og ofte. Jeg finner det litt morsomt at partimedlemmer i tredveårene gikk med en nål som forestilte et brukket gevær, og oppfordret soldatene til å sabotere militærtjenesten, mens dagens partitopper kjøper jagerfly til et ennå ukjent antall milliarder, og sender soldater i krig utenfor landets grenser. Ikke slik å forstå at det er noe galt i det. Tror jeg.

Jeg opplevet krigen i april 1940 på nært hold, og så konsekvensen av det "ridderne av det brukne gevær" hadde lykkes med. Men det er en annen historie.

Asmund Myrvold

Kalbakken

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot