*Nettavisen* Nyheter.

Frykter ny sosialghetto her

Denne gården i Urtegata 6 er planlagt gjort om til 73 kommunale boliger. I nabolaget er det åpne rusmiljøer på begge sider av boligen, blant annet ned mot Akerselva, og med Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige. Foto: Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Grønland beboerforening mener byrådet bryter egne løfter, når de går inn for en ny kommunal gård i Urtegata.

05.09.14 11:01

OSLO: - Det blir flere fattige i bydelen, og konsentrasjonen blir veldig høy på Grønland, sier leder i Grønland beboerforening, Berit Jagmann.

Hun ber bystyret tenke seg godt om før de godkjenner det så kalte Obos-kjøpet, der Oslo kommune skal kjøpe 617 av Obos sine utleieleiligheter.

Av disse ligger 248 i Bydel Gamle Oslo, som er den bydelen med nest høyest konsentrasjon av kommunale boliger, og desidert mest barnefattigdom.

Kriminalitet og opphopning av fattigdom

Allerede er så mye som hvert tredje barn i Bydel Gamle Oslo ansett som fattig. Variasjonene innad i bydelen er stor, og konsentrasjonen av vanskeligstilte er langt større på Grønland og Tøyen, enn for eksempel Kampen og Vålerenga.

Fakta

Barnefattigdom

At byrådet nå planlegger å kjøpe en hel bygård i Urtegata med totalt 73 leiligheter - flere av disse ment for barnefamilier - får Jagmann til å se rødt.

- En viktige faktor er at det kjøpes hele bygg med leiligheter, en lager dermed nye sosialgettoer, til tross for at det gjentatte ganger har vært påpekt hvor uheldig dette er, både for beboerne og omgivelsene, sier hun, og legger til:

- Byrådet må se litt lenger enn nesa si. På Grønland er det allerede flere institusjoner, åpne rusmiljøer, kriminalitet og en opphopning av fattigdom, sier hun.

Åpne rusmiljøer utenfor inngangsdøra

I Urtegata 6, skal kommunen kjøpe en hel bygård. Denne er på totalt 73 leiligheter, og har opp til fireroms leiligheter. Det betyr at den er godt egnet for barnefamilier.

Men det er et faktum at beboere i kommunale boliger er mennesker med ulike sosiale utfordringer, som fattigdom, rus og psykiatri.

- Disse blir ofte plassert i de samme oppgangene som barnefamilier. Slike bomiljøer bidrar ikke bare til problemer for de som bor i boligen, men også for omgivelsene rundt. Barn i området, særlig rundt Tøyen og Grønland, vokser opp med et åpent rusmiljø rundt seg, og opplever mye utrygghet, både i tilknytning til bomiljøet og til skole/skolevei, sier Jagmann.

I tillegg er Urtegata allerede et belastet område. Bare få meter fra Urtegata 6 holder blant annet Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige til. Det gjør at åpne rusmiljøer er godt synlig, bare få meter fra gården, der kommunen vil plassere barnefamilier.

- Det er uforståelig at de kan stemme for dette. Det bidrar jo til å sementere hele problemet. Det er ingen grunn til å tro at barnefattigdommen vil gå ned med dette, sier Jagmann.

Klikk på bildet for å forstørre.

Leder for Grønland beoberforening, Berit Jagmann, reagerer sterkt på at byrådet planlegger å legge nye kommunale boliger i et allerede svært belastet område på Grønland. Foto: Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten


Brudd på Tøyen-avtalen

Hun påpeker at kommunen bommer grovt - også på egne uttalelser, når de selger enkeltleiligheter, og kjøper hele gårder i belastede strøk.

I Tøyen-avtalen står det følgende:

«Byrådet må sørge for at barnefamilier med behov for boligtilbud fra kommunen blir lokalisert i egnet bolig i boligmiljøer som ikke virker belastende, og som ivaretar barns behov for å vokse opp i gode omgivelser i et trygt nærmiljø».

Fakta

Obos-avtalen


- Man ønsker jo ikke å slippe barna sine ut for å leke i et område preget av åpne rusmiljøer. Alle fortjener bedre enn det, sier Jagmann.

- Man må se på mer strukturelle sammensetninger. Riktignok skal de selge kommunale leiligheter på Tøyen, og det er bra, men det er ingen reell satsning på Tøyen, når de kjøper nye kommunale gårder like ved, sier hun.

- Stort press på å skaffe boliger

Sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H) avviser at Obos-kjøpet er brudd på egne avtaler, og peker på at kommunen ikke kunne velge bort enkelte boliger eller bygårder i avtalen.

- For det første så er det viktig å si at Oslo har et stort behov for boliger for vanskeligstilte. Boligbehovsplanen anslår at vi trenger 2.200 nye boliger. Når vi nå har fått mulighet til å kjøpe 600 boliger i én handel, så er det viktig for oss å gjøre det. Dette er en samlet portefølje, som betyr at vi ikke kunne plukke enkeltleiligheter, sier han.

Søreide påpeker at det i Tøyen-avtalen ligger en forpliktelse om å skaffe 600 boliger for vanskeligstilte. Obos-avtalen er i så måte viktig for å oppfylle denne.

Byrådet har også forpliktet seg til å selge like mange boliger som de kjøper i Oslo indre øst, slik at det ikke skal bli flere kommunale boliger i et område, der det allerede er mange.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide avviser at det er snakk om løftebrudd fra byrådets side når de nå kjøper en rekke kommunale leiligheter i indre øst. Han påpeker at byrådet jobber hardt med både spredning av boliger og booppfølging. Foto: Arkivfoto


Høyere kvalitet på boligene

Mange av Oslo kommunale boliger har et vedlikeholdsetterslep, og mange av dem er gamle. Per i dag er snittalder på kommunale boliger 80 år. Leilighetene i Obos-avtalen har en snittalder på 20 år. Dette mener Søreide også er avgjørende for å heve bokvaliteten.

- Det dette kjøpet gjør oss i stand til å gjøre er at det for det første gir oss muligheten til å tildele folk leiligheter av høyere kvalitet. Det gjør også at det er mulig å selge litt bevisst, slik at vi kan redusere antallet leiligheter der det er mange i dag, sier han.

Søreide mener også at det ikke er snakk om en opphopning av kommunale boliger i området rundt Grønland og Tøyen, og viser til at Bydel Gamle Oslo faktisk blir særbehandlet ved at de får mulighet til å tildele 200 leiligheter andre steder i byen.

- Jeg mener at det da ikke blir større konsentrasjon, sier han.

Kan selge Obos-leilighetene

Søreide mener det ikke er gitt at alle leilighetene i Obos-avtalen blir værende på kommunens hender.

- OBOS-kjøpet gir oss også muligheten til å spre leiligheter i enkeltgårder, for det er jo ikke gitt at vi skal beholde alle leiligheten vi nå kjøper, sier han.

Søreide hevder byrådet jobber målrettet med å sørge for at barnefamilier ikke blir plassert i belastede områder.

- Vi er veldig oppmerksomme på barnefamilier når vi tildeler boliger, ved at vi plasserer dem steder som er egnet. Og så jobber vi også aktivt med det vi kaller krevende naboer. Det vil jo være noen beboere i kommunale leiligheter som er spesielt krevende, og da snakker vi gjerne om rus- og psykiatriproblemer. Vi satser mye på booppfølging, og så jobber vi mye med egnede boliger andre steder for disse, slik at de for eksempel ikke skal bo i bygårder, men heller i egne, tilpassede boliger.

Han mener Grønland beboerforening misforstår når de frykter sosialghettoer.

- De tiltakene jeg beskriver her mener jeg motvirker det de kaller ghettotilstander. Dette er problemer som ikke er lette, og det er et stort press på å skaffe flere boliger. Dette er noe vi jobber med, og spesielt da i forhold til situasjonen for barnefamilier, sier Søreide.



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.