RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fulgte i pappas fotspor

Karoline Lynne er aldri redd på jobb. Men i disse dager, med terrortrussel hengende over seg, er hun mer på vakt.
Karoline Lynne er aldri redd på jobb. Men i disse dager, med terrortrussel hengende over seg, er hun mer på vakt. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Faren mente Karoline Lynne burde valgt et annet yrke. Men hun trosset hans mening, og fulgte i hans fotspor.

SENTRUM: Karoline Lynne (47) er ei dame med mange baller i luften. Det blir lite egentid i hennes hverdag. Men når hun først får det, så slenger hun beina på bordet med en bok i hånda.

Det kan hun kanskje endelig gjøre i romjulen. For rett før jul hadde Karoline eksamen. Hun studerer organisasjon og ledelse, ved siden av jobben som hundefører i Oslo politidistrikt.

Når vi møter Karoline kommer hun fra skytetrening.

-Jeg har ikke kjempegod tid, for jeg må være tilbake der klokken 12, sier hun, mens ni år gamle Dennis flyr rundt bena hennes.

Politihunder er privat eiet av hundeføreren. Karoline forteller at mye av fritiden går med til hund.

Dennis er hennes faste følgesvenn. Han er snart pensjonert politihund. Men i naboburet i bilen er arvtakeren Craft på 20 måneder. Han er under trening.

- Hunden er en kompis i dagliglivet, men et godt verktøy i vanskelige situasjoner, sier Karoline.

-Alle politihunder skal mentaltestes. Så mye av tiden min i det siste har gått til trening med Craft. Jeg har snart eksamen, men hatt lite tid til å lese, sier Karoline smilende.

Craft har endelig bestått mentaltesten. Nå skal fokuset være kun på å lese til eksamen. Ja, også jobben da. Og de to sønnene hennes. Også på hundene da.

-Det blir nok ikke mye tid til egenpleie, sukker hun.

Pappa er helten

Karoline hadde egentlig ikke interesse for hund. Det var noe hun hadde mast om som liten, men ikke hadde noe greie på.

Men da hun var aspirant på Lillestrøm politistasjon passet hun kontordamens hund. Og da denne ble paret og valpekullet kom, tok Karoline til seg Schäfer-valpen Charlie, med målet om at Charlie skulle bli politihund.

Det ble han, og i 1992 ble Karoline hundefører.

Karoline har lang fartstid i politiet. Hun har jobbet både i Nittedal og i Lillestrøm, i tillegg til Oslo.

Faren til Karoline var politi. Det er jo ofte sånn at småjentene ser opp til pappaene sine, men pappaen til Karoline var helten i hennes liv.

Da hun ytret ønske om å bli politi, sa han at det var tøys. At hun skulle bruke sine evner på noe hel annet.

Karoline valgte likevel den veien og kom inn på politiskolen i Oslo. Det har ikke pappaen fått se. Han døde da hun var 17 år.

- Jeg tror han hadde vært stolt om han hadde sett meg. Selv om han kanskje hadde ristet litt på hodet, sier Karoline.

Må lufte tankene

Karoline trives i jobben. Hun synes det er gøy å jobbe i ordensavdelingen og hun synes det er gøy å jobbe med hundene.

- Det er variasjon på jobb og det er alltid en utfordring å løse, sier hun.

Men det er ikke alt som er gøy. Karoline ser skyggesidene av samfunnet. Det gjør noe med henne.

Egentlig er hun veldig lettrørt. Hun er den som feller tårer på kino. Men på jobb må hun skru av. Hun kan ikke la alt gå inn på henne.

- Jeg gir det jeg klarer der og da, og snakker om situasjoner vi kommer opp i, i ettertid. Om det hadde sittet noen bak i bilen når vi lufter hodene, så ville de kanskje trodd vi ikke var helt friske, sier hun, lett spøkende.

Men det må til. Har man håndtert en tøff situasjon, må man snakke. Debriefe. Og med årene i yrket har Karoline lært seg å legge ting vekk. Hun husker bedre episoder som skjedde i starten av karrieren enn de nyere episodene.

Karoline Lynnes pappa mente hun burde bruke kunnskapen sin til noe annet enn politiyrket. Likevel gikk hun i hans fotspor.


-Jeg har ofte lurt på hva slags menneske jeg ville vært om jeg hadde ett annet yrke, sier hun.

For jobben gir henne erfaringer. Og den former henne som et menneske.

Kanskje det er yrket som har gitt henne rettferdighetssansen?

- Han kunne dødd

Selv om det kan være tøft eller tungt å jobbe i politiet, er det mye givende arbeid også. Karoline har jobbet med saker som har startet som dystre, men endt i glede.

For noen år tilbake ble en eldre mann meldt savnet. Han var dement og hadde forsvunnet fra pleiehjemmet en god stund før han ble meldt savnet. Det var kaldt ute og mannen var gammel.

Karoline og Dennis ble satt på saken og Dennis brukte 20 minutter på å finne mannen. Han hadde falt ned en skrent og hadde omfattende skader.

-Han kunne dødd om han hadde ligget mye lenger. Jeg ble så glad da Dennis fant ham. Det var en fantastisk følelse. Samtidig ble jeg sint. Sint for at det går an at mannen forsvant fra et pleiehjem. Sint på de pårørendes vegne.

Våken i trusselbildet

At Karoline reagerte er ikke overraskende. Hun verner om familien.

I disse dager hvor uniformerte personer har en direkte trussel i mot seg, så vil hun fortelle minst mulig om sine to sønner og ektemannen. Hun vil ikke si noe om hvilke tiltak de gjør hjemme.

På jobb bærer hun våpen til enhver tid, som alle de andre kollegene hennes.

- Trusselen gjør meg jo mer «påmeldt». Men jeg er ikke nervøs, forteller hun.

Hun har kanskje ikke tid til å være nervøs heller. Som hun selv beskriver;

- Jeg er travel, av og til med alt for mange jern i ilden.

Likevel bedyrer hun at hun ikke er rastløs. At hun mellom politijobbing, mammarollen, trening, husarbeid og hunder gjerne leser en bok.

- Hvis jeg har tid da. Men i julen, da skal jeg kanskje få tid til å slappe av litt, sier hun, før hun setter Dennis i bilen. Skytetreningen venter.

dittOslo portretterere tre av dem som skal stille opp for mannen i gata. F.v.: Tomas Myrvik, Jørgen Lie og Karoline Lynne.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere