Furet, innbitt og klar for fest

Skjalg M. Raaen er yngstemann på laget, her med sjefen sjøl, Åge Aleksandersen.

Skjalg M. Raaen er yngstemann på laget, her med sjefen sjøl, Åge Aleksandersen. Foto: Odd Inge Rand

Med den glimrende "Furet Værbitt" i bagasjen er Åge Aleksandersen & Sambandet nok en gang ute på veien. På Rockefeller ble det ikke uventet fest.

Åge og co. har kanskje den tøffeste sceneproduksjonen her til lands, med led-skjermer, trapper og tøft lys. Foto: Odd Inge Rand

Åge Aleksandersen og Sambandet fylte Rockefeller til randen i en av høstsesongens første konserter. Foto: Odd Inge Rand

Åges album av året heter "Furet Værbitt", et glimrende album vi fikk høre de beste låtene fra. Foto: Odd Inge Rand

Begrepet "gitarhelt" kan enkelt festes til Skjalg M. Raaen for iherdig innsats. Foto: Odd Inge Rand

OSLO: Vårt norske landslag i fotball hadde nettopp drevet et sjansesløseri av dimensjoner på matta på Ullevaal, men på Rockefeller benyttet Åge Aleksandersen og resten anledningen til å sette inn mål etter mål, og allsang etter allsang.

E Street?

Bandet er det samme som det har vært siden "Sambandet" igjen ble et begrep i 2005. Og det er sammensatt av både rutine og nytt blod.

Gunnar Pedersen står fremdeles på ytterfløyen med smakfulle gitarsoloer, mens på andre siden driver Skjalg M. Raaen med showmanship av ytterste klasse.

Kompet styres av trønderhardrockens beste rytmeseksjon, med Morten Skaget (TNT, Vagabond) og Steinar Krogstad (Stage Dolls, Vagabond). På keyboards er Terje Tranaas (ex-D.D.E.) mannen, mens Bjørn Røstad inntar Clarence Clemons-rollen med saxofon og lett perkusjon.

Og ja, bandet kan lett sammenlignes med et av de mest legendariske backingband i rockehistorien, Bruce Springsteens E Street Band.

Kavalkade

Låtmessig ble det en kavalkade der få innslag var savnet. Og Åge skal med rette være stolt av "Furet Værbitt", og både flotte "Maria Magdalena" (langt på vei Åges "Bobby Jean" fra Springsteen), den småpene balladen "Ly i fra stormen" og den rocka "Total kapitulasjon".

Ellers ble det drøye 30 år med hits, fra "Suttekluten" fra "Lirekassa" (1977) via 80-talls storhetene "Lys og varme", "Fire pils og en pizza", "Dains me dæ" og selvfølgelig en utbygget festversjon av "Levva livet".

Forsiktig lyd

Lydmessig vet nok apparatet rundt Åge Aleksandersen at han spiller for et godt voksent publikum. Dermed ble lydbildet ikke like slagkraftig som selve presentasjonen, men likefullt ryddig og balansert. Kanskje kunne gitarene fått litt mer trøkk, da til og med saxofonkompet utfordret Raaen og Pettersens gitarharmonier mer enn en gang.

Rommet på Rockefeller fylte seg likevel av lyden fra en av våre mest slitesterke artister gjennom 35 år, og også fra hans mest trofaste hovedstadspublikum.

62 år er ingen alder, spesielt ikke når låtkatalogen ikke har noen holdbarhetsdato i det hele tatt. En "furet" mann til tross, det var vel ingen som kunne se noe datostempling i panna til rockelegenden da han spilte "Levva livet" så innbitt at det skulle vært 1984 all over again.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.