RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Furuset bibliotek er Oslos mest populære

Biblioteket på Furuset har 600 besøk daglig, seks dager i uka. Det blir 160 000 besøk i året.

FURUSET: Med sine 160 000 besøk i året er Furuset bibliotek et av Oslos klart mest besøkte bibliotek.

Med sine 47 000 innbygger er bydel Alna på størrelse med en middels norsk by. I følge Statistisk Sentralbyrå skal det i 2020 bo 65 000 mennesker i bydelen.

Som Drammen og Tromsø

Klart bydelen fortjener og må ha et enda bedre, større og tydeligere bibliotek!

Dét var budskapet i rapporten professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo presenterte på Husbankens frokostmøte, i Furuset bibliotek, torsdag morgen.

– Det er ingen grunn til at denne bydelen ikke skal ha et like flott bibliotek som det i Drammen eller det i Tromsø, sa Audunson.

Han har sett på biblioteket på Furuset og dets mulighet som lokalsamfunnsutvikler, i sin rapport Framtidas bibliotek på Furuset- en mulighetsstudie.

Alna som samfunn

– Bydel Alna må som samfunn ha felles arenaer. På biblioteket er vi ikke forbrukere, men utdanningssøkende, litteraturinteresserte, pårørende, foreldre, vi kan overskride rollene og bære flere på en gang. Biblioteket er et lavterskeltilbud. Det er ett av få steder alle går, sier han.

Forskerne fra HiO har sett på andre bibliotek, såvel som tatt utgangspunkt i fokusgrupper fra biblioteket på Furuset og dets brukere.

– Det som er posisitvit med Furuset bibliotek er at det ligger sentralt. Det har sterk lokal forankring. Det brukes hyppig av barn og skoleelever, og brukes til aktiviteter som leksehjelp og kontaktpunkt.

Ulempene med biblioteket er imidlertid at det er lite (850 kvadratmeter), til tross for at det ligger sentralt på Furuset, så er det lite synlig. Biblioteket har dessuten begrensete åpningstiderm noe som reduserer tilgjengeligheten, påpeker Audunson.

Kulturhusmodell

Audunson og rapporten hans skisserer forskjellige muligheter for det framtidige biblioteket på Furuset:

Det kan ha en kulturhusmodell, der det tar utgangspunkt i det performative rommet med bibliotek, kino, konserter og øvingslokaler.

Biblioteket kan anta en samvirkemodell der det blir en del av den offentlige sfære med offentlige kontorer tilgjengelige i biblioteket.

Forskerne ser også på muligheten for at biblioteket antar form som det, for noen kjente, Ideal Store i London, der biblioteket er et signalbygg som skiller seg ut, med langt flere tilbud enn det vi per i dag kjenner som bibliotekstilbud, blant annet jobbhjørne.

Signalbygg

– Vi anbefaler i denne mulighetsstudien biblioteket på Furuset som et signalbygg som er identitetsskapende. Hva med et bibliotek som er i Trygve Lies tradisjon; kanskje et verdensbibliotek? foreslår Audunson.

Biblioteket anbefales uansett som byutvikler og «placemaker», som en arena for integrasjon, et tilgjengelig hus åpent for alle, sier han og understreker muligheten av å få en lokal forankring med arbeidet og utvikling av biblioteket gjennom samarbeidsformer og workshops: Bare på den måten kan biblioteket bli hjertet i bydelen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere