RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Gamleskolen på Klemetsrud

Mye har vært sagt og skrevet om den gamle skolebygningen på Klemetsrud - den gule bygningen som har blitt restaurert, men som bydelen har måttet si fra seg. Det ligger mye lokalhistorie i dette huset.

Kjøpmann Nils Nilsen overtok Klemetsrud gård i 1864 og like etterpå solgte han 2 mål jord til tomt for bygging av skole. Skoleloven kom i 1860 og av de nye skolene i Aker ble Klemetsrud skole bygget sist. I året 1867 kom den i gang. Den ligger der Ljabruveien møter Enebakkveien, ved siden av kiosken som er kommet senere. Skolen hadde to klasserom, og det var rom til en lærer og en pedell. Det var 3-delt skole. 1., 2., og 3. klasse gikk sammen. 4. og 5. var mellomklasse og så 6. og 7. i øverste.
Skolebarna fikk bare bruke nordre del av tomta til lekeplass, resten brukte læreren til hage. Der ble det plantet frukttrær og bærbusker. her ble det og dyrket grønnsaker, særlig gulrøtter. Det var ikke innlagt vann i bygningen, vannposten var på lekeplassen. Elevene fikk her drikke etter tur av en øse som hang i en lenke. Det ble bygget uthus med plass til ved og avtrede. Den første tiden var det også fjøs og låve ved veien inntil Klemetsrudjordet. Der hadde læreren oftest ei ku. Om sommeren måtte lærerfamilien skaffe fòr til vinteren.
Barnetallet var forholdsvis lite, omkring 50 den første tiden. Lærerne ville ikke stanse her, men flyttet til andre kretser. En tror at det var forsømmelsene som gjorde det vanskelig. De første årene var forsømmelsesprosenten svært høy, i 1867 hele 48%. Årsaken skulle være den lange skoleveien som mange hadde. Men det legges ikke skjul på at det var forholdene i mange hjem som hadde betydning. Foreldrene hadde ringeakt for skolen, og de mente at barna skulle arbeide hjemme. I enkelte tilfeller kunne det være vanskelig med klær eller fottøy. Men forsømmelsene minket etter hvert, i 1874 var det 26% og i 1889 var det nede i 16%. I 1889 var barnetallet steget til 67 elever. Skolen hadde i flere år ennå bare en lærer.
I 1874 kom lærer Nerby, han ble ut hundreåret, han var flink og fikk ros av selveste biskopen den gang, Essendrop.
En som vokste opp i et lærerhjem kunne fortelle fra 1880-årene: Far fikk kr. 59,33 hver måned, og det rakk ikke langt. Om det var smått med penger, var det nok mat. Somme lærere hadde et par kuer, sauer, gris, høner duer og kaniner. Når høsten kom, slaktet de. Melka brukte de selv, og solgte det som var til overs. Det var nok av fløte, smør og egg.
Om søndagene var det ofte oppbyggelse på skolene. Emmisærene kom i tur og orden og prekte. De måtte få mat og losji. Det var selvsagt at det var læreren som måtte ta seg av dem.
Lærerne greide seg godt hvis de var flinke til å stelle jorden, ellers greidde de seg ikke.

I 1866 vedtok Stortinget at bruken av lærerjord ikke ga stemmerett. 20 år senere fikk lærerne borgerrett og 10 år deretter alminnelig stemmerett.
Sogneprest Moe var også skoleinspektør på skolen. Etter loven av 1889 var håndarbeide gjort obligatorisk. Moe satte håndens arbeide høyt. Et bevis på det er at han som gammel mann malte hele Ormøya kirke.
Praktisk talt alle skolene i Aker drev med skogplanting. Når elevene selv plantet, ville de ikke innlate seg på å ødelegge ute i naturen.
På denne tiden var det legemlig straff. Kretsene skulle få uttale seg om dette. Fire skole stemte enstemmig ja til å bibeholde legemlig straff. Den ene av disse skolene i Aker var Klemetsrud. En av de gamle elevene forteller: Læreren brukte pekestokk eller linjal til å slå barna med, lugget i ørehårene av og til, men ikke misbruk ellers. De brukte mye sang i timene. Bare de fattigste av skolebarna gikk i tresko. Jeg synes lærerne var fæle til å sette igjen skolebarna når de ikke kunne leksen sin. De satt igjen til mørke kvelden, de ble sultne etter så lang tid, og lang vei hadde de hjem, men det sitter godt det de vi lærte.
Frk Teigene var ugift. Hun var den beste lærerinne vi kunne få, snill og hjelpsom var hun bestandig. Jeg husker godt jeg hadde lungebetennelse. Vi bodde på Myre den gangen. Jammen kom hun ikke og besøkte meg i stor snø den lange veien. Jeg fikk 50 øre og appelsiner.
En av guttene bodde på Sandbakken. Han kom en gang 3 timer for sent til skole. Det var ikke vei den gangen, og gutten kunne ikke gå over Hannoavannet, for det var vann på isen, og veien videre frem var ikke brøytet. Han var 9-10 år den gangen og hadde brukt 3 timer på skoleveien, den ene veien.


Spyttebakker ble anskaffet til Klemetsrud skole som til de andre skolene. Tidligere spyttet man hvor man ville. Skoleværelsene ble nå vasket minst en gang i uken (det vil si gulvene). Piker og gutter måtte ikke sitte om hverandre og en måtte være nøye med at ikke skolebarna satt skjevt på pultene. Frikvarteret var på 5 minutter i storskolen og 10 minutter i småskolen. Etter 3 timer var det ? time fri. Læreren måtte ikke være opptatt av "uvedkommende" ting i timene.

Etter reglene skulle det være 5 m3 luft pr. elev og 20 m3 til læreren. Skolen tilfredsstilte ikke dette kravet. Kjelleren under bygget var rå og fuktig. Det ble meget sykdom blant lærere og elever på grunn av dårlige forhold, det ble påstått at ingen krets innen Aker herred var så utsatt for hodepine blant barna som i Klemetsrud. I kjelleren måtte man sette opp støtter for at gulvet ikke skulle falle ned. I 1906 ble det besluttet at en skulle bygge en ny skolebygning, den sto ferdig i 1911.

Daværende eier av Klemetsrud gård forteller at det var lite fest for skolebarna. 17. mai ble ikke feiret før 1912 på den nye skolen. Heller ikke var det julefest, arbeid og juling var det viktigste. Men ungdommen samlet seg om søndagene på en gård og neste søndag på en annen gård. Da lekte de "Siste par ut" og så gikk de julebukk, og det var kanefart for de voksne i julen.

Gamleskolen er rehabilitert og fin som bare det, bygdas egne folk har i vesentlig grad utført jobben. Nå har et kommunalt foretak overtatt som eier, og disse kommunens folk har fastsatt en husleie som bydelen ikke har penger til å betale. Merkelig nok ser det ut til at Oslo kommune foretrekker at huset står tomt og ubrukt. Det er fristende å spørre hva slags skole kommune ansatte har gått på.

I neste ukes "Aktuell Historie" skal vi møte en av elevene på Klemetsrud skole og hennes hverdag, som hun selv har skrevet om

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere