*Nettavisen* Nyheter.

Ganske forskjellig fra hjemme

Torkel Degnæs fra Nordstrand har nå hverdagen sin i Uganda. Ganske så annerledes fra Norge. Foto: Marie Vangen Iversen

I høst skrev vi om 25 år gamle Torkel Degnæs fra Nordstrand som dro til Uganda for å drive kristent studentarbeid i Uganda. Hvordan har han det nå?

NORDSTRAND/UGANDA: Torkel skriver:

Nå har vi vært her i omtrent to måneder. Ser jeg på det jeg har pakket med meg hit, slår det meg at jeg var ganske skeptisk til hva man kunne få tak i her. Jeg pakket med meg flere tannkremtuber, to flasker munnskyldevann, en god del plaster og liknende. Jeg tenkte vel at slikt var det ikke så lett å få tak i i Afrika.

Sannheten er at her i Kampala er det flere kjøpesentre og supermarked som er helt på høyde med hjemme. I denne byen, som ved første øyekast er preget av slum og hullete veier, kan man ved andre øyekast se at mange lever et ganske godt liv her.

Men fattigdommen preger dette samfunnet på en annen måte enn hjemme. Samme hvor rik du blir her nede, må du uansett forholde deg til veier som er dårlig vedlikeholdt, og at du er omgitt av folk som mangler penger. De menneskene jeg omgåes og møter i det daglige, har nok lite penger, men de er ikke fattige. Kampala er en by hvor det er fullt mulig å leve "det gode liv".

Mange av de uganderne jeg treffer spør meg: Hva synes du om Uganda? Jeg har etter hvert kommet fram til et slags standardsvar. Det er noe sånt som dette: Uganda er et veldig vakkert land, det er veldig bra å være her. Samtidig er det ganske forskjellig fra hjemme. Vi tenker forskjellig og kommuniserer ikke godt nok.

Å bo

En av de tingene jeg lurte på sist var hvordan jeg kom til å bo. Jeg bor i et bra hus med innlangt vann, strøm og vannklosett. Det deler jeg med tre andre gutter på omtrent min egen alder.

Vi er et ordentlig guttekollektiv, så her må man ikke ta seg selv for høytidelig. Vi kan ha det gøy sammen, men alle er ganske travle så det er ikke alltid vi ser så mye til hverandre.

Jobben

En annen ting jeg var ganske spent på sist, var hva jeg skulle jobbe med helt konkret. Det jeg visste var at jeg skulle jobbe med kristent studentarbeid og er prosjekt for barn fra slummen. Dette barneprosjektet har jeg ennå ikke hatt tid og overskudd til å involvere meg noe særlig i.

Det blir mest studentarbeid. Jeg jobber tettest sammen med kameraten min som jeg kjøpte vann for. Vi har ansvar for å følge opp det kristne studentfellesskapet på to studiesteder her i Kampala. De heter Makerere University Buisness School (MUBS) og Kyambogo University.

Dette arbeidet handler mye om å være til stedet på ulike studentmøter. Arbeidet handler også om å bygge relasjoner med studenter en-til-en og derigjennom hjelpe dem å utvikle seg i positiv retning. Dette kan være ganske utfordrende, og jeg føler at jeg ikke er kommet så langt i denne prosessen ennå. I tillegg er jeg en del på kontoret til FOCUS.

Sett med norske øyne er skillet mellom arbeid og fritid ganske flytende her. Derfor kan jeg av og til være på kontoret uten strengt tatt å jobbe så mye, samtidig som jeg er på jobb fra tidlig om morgenen til seint på kvelden, først på kontoret og deretter på et eller annet studentarrangement. I tillegg skjer det ganske ofte et eller annet i helgene som vi er med på.

Et eksempel på det er helga 9. til 11. oktober. Da arrangerte FOCUS en stor konsert med den kristne rapperen Papa San. Det var det kult å være med på.

Mat

Maten her er ganske god, men det går mye i det samme. Den vanligste maten er ris, søtpoter, en slags masse lagd av maismel som heter posho, og en slags masse lag av kokte bananer som heter matooke. Det er vanlig å spise dette sammen med bønner eller peanøttsaus.

Eller det er kjøttsaus, da tar man et par kjøttbiter. Fisk spiser jeg en sjelden gang. Et måltid av denne typen spiser ugandere to ganger om dagen, til lunsj og til middag/kvelds. Det er vanlig å spise noe lett til frokost og ellers drikke te et par ganger om dagen.

Ugandere spiser nok en del mindre enn det vi er vant til i Norge. Jeg og mine teamkamerater sper på det lokale kostholdet med å spise en del ute. En lokal snacks som er god er rolex. Dette har ingenting med klokker å gjøre, men er stekt egg rulla inn i en chapati, en slags pannekake. Du kjøper rolex på gata og det blir litt som å kjøpe pølse i lompe i Norge.

Hjemlengsel

Avslutningsvis må jeg nevne at selv om det ikke alltid er like enkelt å være langt hjemmefra, opplever jeg mye bra her nede. Og noen av de beste opplevelsene jeg har hatt her, handler om sosiale begivenheter hvor jeg har truffet folk og bare hatt det kjempehyggelig sammen med dem. Det er veldig kult når jeg føler meg som en del av "gjengen" til tross for at jeg er fra den andre siden av kloden.

Å finne på noe sosialt er den beste medisin mot hjemlengsel og den fungerer veldig godt. God norsk jul til alle sammen, med en forsiktig oppfordring om også å tenke utover Norges grenser i høytiden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.