*Nettavisen* Nyheter.

Gir ut bok om drapet på sønnen

Rita E. Reistad mener det er bakmenn som står bak drapet på sønnen.

Politiet får kraftig kritikk i boken til Rita E. Reistad. Hun forteller sin versjon av drapet på sønnen.

BJERKE: Hun er på vei tilbake til livet. På vei til å finne tilbake til den hun var før sønnen ble drept. Nå tar Rita E. Reistad (53) ett oppgjør med både politi, støtteapparat og håndteringen av saken. Med boken "DRAP, løgn og fortielse" håper Reistad på gjenopptakelse av saken.

Bakmenn?

I 2003 ble Trond Martin Reistad henrettet på åpen gate på Tonsenhagen. 26-åringen ble truffet med seks skudd. Moren forteller at mens politiet konkluderte med at drapsmannen drepte i nødverge, heter det i dommen at Trond Martin Reistad ble oppsøkt for å drepes.

At sønnen min ble drept var forferdelig. Det er meningsløst at han er borte, sier moren til Lokalavisen.

Hun mener drapsmannen slapp lettvint unna.

Jeg er sikker på at det er bakmenn som er grunnen til drapet. Drapsmannen og sønnen min hadde opprinnelig ingen konflikt, sier Reistad.

Beskylder politiet for løgn

I boken forteller hun om sine opplevelser og om det hun mener er både dokumentforfalskning og løgn fra politiets side.

Politiets behandling av meg var urettferdig, sier Reistad.

Likevel reagerer hun mest på det hun beskriver som feilopplysninger, mangler og løgn i saksdokumentene. Reistad forteller at hun ga politiet mange opplysninger som kunne være relevante for saken.

Disse ble neglisjert og jeg forsøkt tidd i hjel, sier hun.

Banket opp av politiet

Reistad anmeldte politiet til Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen gikk ut på dokumentforfalskning.

Jeg vet blant annet at adresseliste og anrop er slettet fra sønnen min sin telefon. Da trafikk-dataene for telefonen ble lagt frem skjønte jeg at noe var galt. Jeg sendte telefonen til IBAS, som klarte å finne ut at noen faktisk har vært inne på telefonen og slettet ting derfra mens den var i politiets varetekt. Jeg anmeldte for dokumentforfalskning, men den ble endret, uten at jeg visste det, til anmeldelse for manglende etterforskning, sier Reistad, som også har prøvd seg på sivilt søksmål.

Moren skriver også i boken at 12 dager før drapet ble sønnen banket opp av politiet.

Jeg ga politiet masse opplysninger, men ikke noe av det jeg sa er notert ned i saksbehandlingen.

Det var ikke støtteapparat for oss i familien i det hele tatt, sier Reistad, som forteller videre at hun var sengeliggende i flere døgn.

Jeg sov ikke, jeg spiste ikke, jeg var handlingslammet, sier moren.

Det var sinnet hennes som fikk henne opp av sengen til slutt. Sinnet fikk henne til å kjempe.

Kamp

Å skrive boken var tøft, spesielt siden jeg ikke liker å skrive. Men jeg ville gjøre noe med mening, selv om det var en kamp å få gjennomført, sier Reistad.

Det var også tungt å oppdage hvordan de forskjellige offentlige instanser "holdt sammen" når det var ting som skulle skjules, legers manglende kunnskap om sjokk og sorgreaksjon. Pårørende blir oversett og glemt, sier Reistad.

Hun er litt glemsk og ukonsentrert, men endelig føler moren at livet er på vei tilbake til henne.

Jeg er dagravn på Bjerke, frivillig. Det er godt å kunne gjøre noe, sier hun.

Reistad føler seg sterkere og klokere.

Likevel er det mye av det jeg vet nå jeg skulle ønske jeg aldri fant ut av, avslutter hun.

Kjenner ikke saken

Espen Aas, stasjonssjef ved Stovner politistasjon, vil ikke kommentere boken.

Jeg kjenner ikke saken og har heller ikke lest boka. Jeg kan ikke kommentere dette på stående fot, sier han til Lokalavisen Groruddalen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.