RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Grenseløs polka

Polka till you drop! Musikalsk krysset vi både øst-europeiske, irske og nordamerikanske grenser på Grorud søndag kveld. Til helnorsk jubel.

Kalbakken: Gammel Jegermarsj fikk publikummet i Grorud samfunnshus til å klappe med allerede på det første nummeret, og det var lenge før de fikk servert russisk ballade, svenske drikkeviser, Slavekoret av Verdi og fransk revolusjonssang.
Folk var tidlig ute og benket seg rundt kafébordene. Noen forsynte seg med italiensk pizza eller amerikanske brownies. Langs veggene og over scenen hang plakater fra de "representerte" landene. På bordene sto flagg i alle regnbuens farger. Som oppvarming trudlet bandet på den vakre og optimistiske "Streets of London". Og da koret på rekke og rad kom marsjerende inn, var stemningen allerede satt.
Vi er alle ett
På forhånd hadde dirigenten lovet en stemningsfull konsert. 40 Groruddøler, de fleste i alderen 40+, hadde øvd inn sanger på russisk, spansk, engelsk og svensk, så vel som på norsk. De skulle gi en konsert som viste nettopp det.
Vi er blitt mer internasjonale, både hvem vi er i Norge og gjennom nyhetsbildet. Vi er alle ett på denne jorden vår. Og musikken har veldig mange likhetstrekk. Det er ikke langt fra tsjekkisk polka til Moskva og videre til Spania. Det vil du sikkert høre, sa dirigent Wiik i en kort kommentar før forestillingen. Hun lovet en slagerparade.
Fyll og kjærlighet
Og slagerparade ble det. Fra den spanske kjærlighetssangen "Besame mucho" til den svenske drikkevisa "Bort alt vad oro gör" og videre til irske "In Dublin's fair city". Fra ulike land til ulike temaer, og innimellom severte konferansier Unni små historier fra opphavslandene som krydret det hele.
Musikken binder oss sammen over alle grenser, sa Unni. Så rett, så rett. Og koret briljerte med språkkunskapene ved å skifte språk fra vers til vers. Alt sammen like sikkert dirigert av damen i midten og kveldens dirigent, Marianne Oulie Wiik. De ni russiske tredokkene, livlig utplassert på tredje benkerad, klappet takten.
Les Misèrables
Ved et av bordene i den provisoriske kaféen satt Mario Martone og hans samboer Hilde Mikalsen. Mario går ikke veldig ofte på slike konserter, kunne han fortelle, men nå var han her for å høre på moren sin, Eva.
Det var bra det her, kommenterte han i pausen. Jeg liker internasjonal musikk, og "En natt i Moskva" var absolutt bra! Dette er klart bedre enn å sitte hjemme og se Big Brother på en søndag.
Den grenseløse konserten ble avsluttet med den mektige Les Misèrables-sangen "Kan du høyre folket syng?" Og kunne vi høre koret synge? Ja, det kunne vi. Applaus!


Bildetekster

8361. hovedbilde.

8349. ekstrabilde.

8352. Eventuelt.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere