RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Grønn glede på to kvadratmeter


På balkongen i skyggen prøver Willy Kringeland seg fram med ulike plantesorter.
På balkongen i skyggen prøver Willy Kringeland seg fram med ulike plantesorter. Foto: Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
Slik får du blomster til å trives i skyggen.

OSLO: – Det er nok mange som i likhet med meg har en balkong uten ideelle vekstforhold, og som derfor skrinlegger alle planteprosjekter før de i det hele tatt har forsøkt. Men det er mange fine planter som trives i skyggen, sier Willy Kringeland.

Han har i mange år bodd i en blokkleilighet med en to kvadratmeter stor balkong på skyggesiden. Og lenge var også hans balkong ribbet for alt av grønne vekster.

– Jeg er egentlig veldig planteinteressert, og har blant annet vært aktiv i Botanisk hages venner. Men først for fire år siden fant jeg ut at det var på tide å ta balkongen i bruk, forteller han.

Kort tid etter opprettet han også bloggen Skyggebalkongen, hvor han jevnlig deler siste nytt om sine mer og mindre vellykkede planteprosjekter i skyggen.

Sent, men godt

Ifølge Kringeland kan mange planter som helst skal stå i sol, fint klare seg i skyggen.

– Min erfaring er at man kan få til mye også i skyggen – plantene vokser bare litt saktere og blomstrer litt mindre, sier han. For selv om det finnes nok av planter å velge i som egner seg godt i skyggen, har Kringeland søkt større utfordringer.

– Jeg synes det er gøy å prøve meg på sorter som det slett ikke er sikkert vil trives her ute. Jeg sår dessuten plantene selv framfor å kjøpe dem ferdig på et hagesenter, det er prosessen jeg synes er spennende. I fjor forsøkte jeg meg for eksempel på georginer – de vokste mye, og det kom knopper, men det ble aldri blomster ut av det, forteller han.

Prydtobakk er en annen blomst han har prøvd seg på, uten hell.

– Og så skulle jeg gjerne hatt krydderurter her, men de trenger gjerne en del sol, sier han.

Skyggeglade planter

I år har Kringeland blant annet grønnrenner, lykkekløver, blodbeger, villgeorginer, petunia og pelargonium på balkongen.

– Petunia er enkel å få til også i skyggen. Jeg hadde petunia på balkongen for første gang i fjor, og har sådd frøene fra fjorårets planter i år – det er jo ekstra gøy å kunne så med egne frø, sier han.

Pelargonium er en annen blomst han har erfart at klarer seg i lite solrike omgivelser. Blodbeger har han også sådd med suksess flere år på rad.

– Villgeorginene derimot, er jeg veldig spent på. Det ble jo ingen blomster på georginene mine i fjor, sier han.

Vil du være sikker på å lykkes, har hagebokforfatter og eier av gartneriet Garden Living, Tommy Tønsberg, flere tips til skyggeglade planter.

– Fuksia, også kalt tårer, trives best i skyggen. Flittiglise blomstrer villig selv uten sol, det samme gjør hengepetunia og begonia. Mange bladvekster egner seg også godt på en skyggefull balkong, du kan for eksempel prøve bregner, eføy og bladliljer, tipser han.

Lite vanning

Spiselige vekster trenger gjerne sol, men Tønsberg tipser om at blant annet salatvekster fint kan dyrkes i skyggen. Han minner også om at det er forskjell på skygge.

– Det kan utgjøre en stor forskjell hvorvidt det er en stor bygning som sperrer helt for sola, eller om det bare er tre med bladverk som filtrerer lyset, sier han.

Kringeland minner om at det er fordeler med å ha balkongen i skyggen også.

– Hvert år reiser jeg vekk noen uker i juli, og da må plantene klare seg uten stell. Men de fleste overlever faktisk – det er stor forskjell på hvor mye vanning som kreves i sola og i skyggen, påpeker han.

For balkongeieren selv kan det også være behagelig å slippe den verste solsteiken.

– På varme sommerdager er det helt ypperlig å sitte her i skyggen på balkongen.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere