RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Grøntarealene forsvinner

Satellittbildet viser at grøntområdene i Oslo vest forsvinner med ekspressfart. De røde områdene viser hva som har forsvunnet de siste 12 årene.

Oslo vest:I løpet av 12 år har 5000 mål grøntarealer blitt bygget ned. Det viser et forskningsprosjekt som Institutt for landskapsplanlegging ved Universitet i Ås har gjort i samarbeid med Geodatasenteret AS i Arendal. Det tilsvarer selve Husebyskogen 25 ganger, inkludert ambassdetomten. Satellittbildet viser at de vestlige bydeler er hardt rammet.

7,6 prosent av grøntarealene

- Jeg kan ikke uttale meg om de vestlige bydeler er hardest rammet av nedbygging av grøntarealer, men i neste omgang vil vi se på bydelene enkeltvis. Da vil vi også kunne se hvor store grøntarealer som er igjen. Deretter blir det viktig å se på hvilken reguleringsstatus de gjenværende grønne områdene har. Det vil ha betydning for i hvilken grad gjenværende grøntarealer kan bli nedbygd, sier professor Kine Halvorsen Thorén ved Universitetet i Ås.
Undersøkelsen viser også at noe grøntarealer har kommet til, men nettotapet er i alt på 4470 mål. Dette utgjør 7,6 prosent av de totale grøntarealene i Oslo.
- Vi kan se av kartet at mange har mistet grøntarealer i sitt nærområde. Vi ser også at mange steder klarer man ikke å holde på store sammenhengende arealer. "Hundremeterskoger" er viktige, men vel så viktig er det å bevare de store arealene som gir mulighet for naturopplevelse og ikke minst det å oppleve stillhet i nærområdet. I denne sammenheng er områder som Husebyskogen viktige. Tilgjengelighet og nærhet til store og små grøntområder må være til stede, sier Halvorsen Thorén.

Fjernvirkningen

Hun mener det er naturlig at villaområdene i ytre by må ta sin del av Oslos fortetting, da det i disse områdene fremdeles er potensial for utbygging.
- Enkelthus i villahagene har ikke så stor betydning for allmennheten. Samtidig må det i planleggingen tas hensyn til alt fra terrengtilpasning til bevaring av rekreasjonsområder. Et annet viktig moment er det estetiske, det vil si fjernvirkningen når grøntarealene forsvinner i dette tempoet. Fra gammelt av har det vært lagt vekt på å bevare grøntstrukturen i så måte, sier Halvorsen Thorén.

Forurenset vann

Professoren viser også til andre negative effekter av nedbygging av grøntarealene.
- I andre land, som for eksempel Tyskland, er det strenge regler med hensyn til å håndtere overflatevann. Det setter begrensninger for nedbygging av grøntarealene som nettopp tar opp i seg store vannmengder. Ettersom grøntarealene bygges ned øker mengden av overflatevann, slik at forurenset vann går rett ut i fjorden uten at dette går gjennom renseanlegget på grunn av kapasitetsproblemer. Det er et økende problem, sier Halvorsen Thorén.
Hun har tro på at man nå står foran et vendepunkt i forhold til bevissthet om bevaring av grøntområder.
- Det er tydelig at vanlige mennesker har større fokus på dette enn tidligere. Det viser blant annet oppmøtet rundt arrangementet til Nettverket for grønne lunger i Oslo. Samtidig er det også blant fagfolk og politikere en positiv oppmerksomhet rundt problematikken. De må lytte til folk der ute. Grønne lunger betyr mye for den enkelte. I fremtiden må grøntstrukturen behandles like planmessig som alt annet som inngår i utvikling av byen, sier Halvorsen Thorén.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere