Gå til sidens hovedinnhold

Grøntarealene forsvinner

Satellittbildet viser at grøntområdene i Oslo vest forsvinner med ekspressfart. De røde områdene viser hva som har forsvunnet de siste 12 årene.

Oslo vest:I løpet av 12 år har 5000 mål grøntarealer blitt bygget ned. Det viser et forskningsprosjekt som Institutt for landskapsplanlegging ved Universitet i Ås har gjort i samarbeid med Geodatasenteret AS i Arendal. Det tilsvarer selve Husebyskogen 25 ganger, inkludert ambassdetomten. Satellittbildet viser at de vestlige bydeler er hardt rammet.

7,6 prosent av grøntarealene

- Jeg kan ikke uttale meg om de vestlige bydeler er hardest rammet av nedbygging av grøntarealer, men i neste omgang vil vi se på bydelene enkeltvis. Da vil vi også kunne se hvor store grøntarealer som er igjen. Deretter blir det viktig å se på hvilken reguleringsstatus de gjenværende grønne områdene har. Det vil ha betydning for i hvilken grad gjenværende grøntarealer kan bli nedbygd, sier professor Kine Halvorsen Thorén ved Universitetet i Ås.
Undersøkelsen viser også at noe grøntarealer har kommet til, men nettotapet er i alt på 4470 mål. Dette utgjør 7,6 prosent av de totale grøntarealene i Oslo.
- Vi kan se av kartet at mange har mistet grøntarealer i sitt nærområde. Vi ser også at mange steder klarer man ikke å holde på store sammenhengende arealer. "Hundremeterskoger" er viktige, men vel så viktig er det å bevare de store arealene som gir mulighet for naturopplevelse og ikke minst det å oppleve stillhet i nærområdet. I denne sammenheng er områder som Husebyskogen viktige. Tilgjengelighet og nærhet til store og små grøntområder må være til stede, sier Halvorsen Thorén.

Fjernvirkningen

Hun mener det er naturlig at villaområdene i ytre by må ta sin del av Oslos fortetting, da det i disse områdene fremdeles er potensial for utbygging.
- Enkelthus i villahagene har ikke så stor betydning for allmennheten. Samtidig må det i planleggingen tas hensyn til alt fra terrengtilpasning til bevaring av rekreasjonsområder. Et annet viktig moment er det estetiske, det vil si fjernvirkningen når grøntarealene forsvinner i dette tempoet. Fra gammelt av har det vært lagt vekt på å bevare grøntstrukturen i så måte, sier Halvorsen Thorén.

Forurenset vann

Professoren viser også til andre negative effekter av nedbygging av grøntarealene.
- I andre land, som for eksempel Tyskland, er det strenge regler med hensyn til å håndtere overflatevann. Det setter begrensninger for nedbygging av grøntarealene som nettopp tar opp i seg store vannmengder. Ettersom grøntarealene bygges ned øker mengden av overflatevann, slik at forurenset vann går rett ut i fjorden uten at dette går gjennom renseanlegget på grunn av kapasitetsproblemer. Det er et økende problem, sier Halvorsen Thorén.
Hun har tro på at man nå står foran et vendepunkt i forhold til bevissthet om bevaring av grøntområder.
- Det er tydelig at vanlige mennesker har større fokus på dette enn tidligere. Det viser blant annet oppmøtet rundt arrangementet til Nettverket for grønne lunger i Oslo. Samtidig er det også blant fagfolk og politikere en positiv oppmerksomhet rundt problematikken. De må lytte til folk der ute. Grønne lunger betyr mye for den enkelte. I fremtiden må grøntstrukturen behandles like planmessig som alt annet som inngår i utvikling av byen, sier Halvorsen Thorén.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar