Hagen full av innvandrere

– Silkepeoner kommer fra Kina, og har vært en vanlig hageplante i Norge i minst hundre år, opplyser førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, Eva Mæhre Lauritzen.

– Silkepeoner kommer fra Kina, og har vært en vanlig hageplante i Norge i minst hundre år, opplyser førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, Eva Mæhre Lauritzen. Foto: ALLE FOTO: Heiko Junge/Scanpix

Nesten alle blomster i norske hager har sin opprinnelse fjernt fra norsk natur.

Hurdalsrosen ble sannsynligvis ført til Norge av en prestesønn fra Hurdal, som tok den med fra Giessen i Tyskland. Foto: Heiko Junge

Blå valmuesøster ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay i 1886. Botanikeren Frank Kingdon-Ward brakte med seg plantens frø fra Himalaya til Europa i 1924. Foto: Heiko Junge

De første irissortene ble foredlet i Frankrike på 1800-tallet. Engelske firmaer kom mer på banen tidlig på 1900-tallet. Fra 1910 og fram til 2. verdenskrig var mange introduksjoner tyske. Etter krigen har firmaer i USA dominert markedet. Foto: Heiko Junge

Valmuer vokser vilt i Norge, men hagevariantene har gjerne sin opprinnelse i Asia eller Sibir. Foto: Heiko Junge

Den vanligste rhododendronsorten i Norge er catawbiense, som stammer fra Nord-Amerika. Foto: Heiko Junge

Primula er en slekt med rundt 500 sorter, og finnes vilt både i Europa og Asia. Foto: Heiko Junge

Augustnøkleblom kommer opprinnelig fra Tibet, og fikk navnet Primula florindae etter botanikeren Kingdom-Wards kone Florinda. Foto: Heiko Junge

At norske hager i disse dager er fylt av store, røde, rosa, lilla og blå blomster kan vi i mange tilfeller takke eventyrlystne blomsterjegere flere hundre år tilbake for.

Fra Nord-Amerika og Asia

– De fleste av disse blomstene har sin opprinnelse i Nord-Amerika og fjelltraktene i Asia. Planter fra disse strøkene var de som lettest kunne tilpasse seg vårt klima, forteller førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, Eva Mæhre Lauritzen, der hun vandrer mellom iris, peoner, liljer og valmuer.

Vakre blomster var dessuten lenge noe de færreste nordmenn hadde i hagen.

– Det var først for 100–150 år siden det ble vanlig å ha hage med prydplanter. Før den tid dyrket man mest nytteplanter, som krydderurter og medisinplanter. Det var bare de velstående som hadde tid og ressurser til å gjøre seg flid med hagen, forteller hun.

Nyere oppdagelser

Det er middelalderens klostervesen som har fått æren av å innføre de første prydplantene til Norge. Mange av disse, som roser, liljer, peoner og hjelm er populære også i dag. Fra 1600-tallet brakte handel og økt reisevirksomhet nye prydplanter til landet.

– I Norge har vi først og fremst fått våre planter fra kolonimakter som Frankrike, Nederland og Storbritannia. De sendte ut ekspedisjoner for å finne nye planter, som så ble avklimatisert for å kunne dyrkes i Europa, forteller Mæhre Lauritzen, og legger til at det også fra Norge gikk enkelte ekspedisjoner for å finne planter.

Fra Himalaya til norske hager

HAGER

HIMALAYA: Blå valmuesøster ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay i 1886. Botanikeren Frank Kingdon-Ward brakte med seg plantens frø fra Himalaya til Europa i 1924. (Foto: Heiko Junge/Scanpix)

– Blå valmuesøster ble brakt til Europa så sent som på 1920-tallet, sier hun, og viser fram en lys blå, fargesterk blomst. Blå valmuesøster vokser vilt i Himalaya, i høyder på 3500–4500 meter over havet.

– Den kan være vanskelig å få til i Norge, men en del hageeiere forsøker likevel, den har jo en nydelig blåfarge.

Fra Tyskland til Hurdal

Selv om plantene har hatt en lang ferd til Norge, er det mange av dem som trives svært godt under norske forhold.

– Peoner finnes ville både i Asia, Amerika og Europa, og liker seg godt i vårt klima, forteller Mæhre Lauritzen, og viser fram en silkepeon, som har sin opprinnelse i Asia. Lenger sørover i Europa finner man fremdeles viltvoksende bondepeoner.

En annen utenlandsk gjest er Hurdalsrosen, som kom til Hurdal prestegård fra Giessen i Tyskland for rundt 150 år siden.

Prestesønn eller sjømann

– Historien forteller at den kom dit med en prestesønn som studerte i Tyskland. En mer romantisk variant påstår at rosen kom med en sjømann som ble forelsket i prestedatteren.

– Uansett ble rosen meget populær. Det skyldes sikkert både rosens skjønnhet, det faktum at den mangler torner, og at den er så hardfør at den kan trives i nesten i hele landet, sier Mæhre Lauritzen.

ROSE

HURDAL: Hurdalsrosen ble sannsynligvis ført til Norge av en prestesønn fra Hurdal, som tok den med fra Giessen i Tyskland.(Foto: Heiko Junge/Scanpix)

Ville slektninger

En del prydplanter har viltvoksende arter av slekten også i Norge.

– Rhododendron for eksempel, finnes som en liten og sjelden høyfjellsplante. Men den arten som er mest vanlig i norske hager er fra Nord-Amerika, forteller hun.

Rhododendron trives ekstra godt på Vestlandet, der den kan greie seg gjennom vinteren uten å dekkes til. Mæhre Lauritzen anbefaler å spørre på det lokale gartneriet før man satser på hvilken som helst eksotisk blomst.

– De vet hvilke blomster som liker seg i ditt område, påpeker hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.