*Nettavisen* Nyheter.

Håp om en felles framtid

Det er et mirakel at han er her med oss for å ha dialog, i stedet for å søke hevn. Danny Gal, en av organisatorene bak en felles palestinsk-israelsk konferanse i Beit Jala, snakker om en av de palestinske deltakerne som hadde fått broren sin drept av israelske soldater.

Hope Flower School, en fredsskole i Al-Khader rett utenfor Betlehem, og "Center for Emerging Futures", en liten amerikansk stiftelse, inviterte et femtitalls palestinere, israelere og internasjonale til en todagers konferanse i Beit Jala nær Betlehem. Jeg ankommer fra Jerusalem for å delta på den andre dagen.

Blir til underveis

Arrangørene bruker en metode kalt "Open Space" hvor det er opp til deltakerne å organisere og lede gruppediskusjoner om ulike tema. De betyr at arrangørene ikke har laget noe ferdig program, det blir til som et resultat av deltakernes egne initiativer. Idéene som ble diskutert var blant annet en felles sommerleir for ungdom fra Israel og Gaza, dialog mellom kvinner og felles business innen kunst og håndarbeid. Som gjest på konferansen benytter jeg anledningen til å gå fra gruppe til gruppe og lytte på diskusjonene.

Nære bånd

Avslutningssesjonen fokuserer på hvordan deltakerne har knyttet bånd til hverandre, lært av hverandre og lært seg selv å kjenne gjennom andre ofte noen på andre siden av Muren. En av de israelske deltakerne har for eksempel brukt de to siste ukene på å prøve å redde livet til noen i Gaza, mens raketter skutt ut fra Gaza-stripen treffer hans hjemby Sderot. Jeg spør Ibrahim Issa, lederen for Hope Flower School, hva han mener var det viktiste resultatet av konferansen.
Det er de nye bånd som er knyttet, som vil lede til nye nettverk og nye prosjekter, svarer han. Det er et svar som peker mot framtida.

Ikke en prateklubb

Etter konferansen snakker jeg med Whit Jones, grunnlegger av Center for Emerging Futures, og spør ham hvorfor han bestemte seg for å jobbe med dialogarbeid i Midtøsten.
Jeg møtte folk fra Israel og Palestina på en konferanse i Canada, forteller han, og forklarer at de hadde lidd mye, men likevel ønsket fred.
Da jeg spurte dem hva jeg kunne bidra med, sa de at jeg ikke kunne løse konflikten, men jeg kunne hjelpe noen mennesker, og så noen frø for fred, sa han.
Før jeg reiser fra konferansen spør jeg ham hva som skal skje nå.
Jeg vil starte et firma i USA som skal selge moteklær produsert her, og vi er også i forhandlinger om å leie dette, og gjøre det til et senter for stiftelsens videre arbeid, svarer han optimistisk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.