RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Har det vært seter her?


 
 
Avisen har vært i kontakt med markabrukere som mener at Linderudsetra aldri har vært noen seter – det ligger nemlig ikke noe vann rett ved!

LINDERUDKOLLEN: Men Finn Geiran og Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen er av en helt annen oppfatning.

– Det var nok behov for god vanntilgang på setrene – særlig ved ysting. Men i forhold til Linderudsetra så ligger jo ikke Setertjern så veldig langt unna, og det er vel ikke uten grunn at tjernet har fått dette navnet. I tillegg renner det en bekk ut i tjernet fra området rett øst for der setra skal ha ligget. Så jeg synes ikke argumentet om vannmangel er holdbart. I tillegg så har jo også familien fra selve Linderud gård, tidligere fortalt om utfluktene til setra ved Linderudkollen, sier Geiran.

LES OGSÅ: HULDRA

Også jakt

Han forteller videre at Linderudsetra antakelig ble lagt ned på 1830-tallet, og viser til forfatteren I. H. Borrebæks ungdomserindringer fra 1903.

– Tar man stien fra Solemskogen opp mot vollen bak hoppbakkene i Linderudkollen, er det fortsatt mulig å se rydningsrøyser fra den gang setervollen strakte seg fra toppen og ned til Setertjernet. Derimot forsvant grunnmursrestene etter selve bosettingen for noen år siden da Skogvesenet anla en vei opp til baksiden av hoppbakken, men det ble satt opp et skilt omtrent der setra skal ha ligget.

– Men det er også sikkert at setra også har blitt brukt til jakt, blant annet av den berømte jegeren Brantelars «neante Grefsen». I den forbindelse er til og med Linderudkollen nevnt i Asbjørnsens eventyr om Trollharen i «En tiurleik i Holleia».

Laget beiter

Håvard Pedersen fra Friluftsetaten har også hørt folk som har tatt opp vannproblemstillingen, men som historielaget nevner også Pedersen Setertjern like i nærheten.

– Det er også to små delvis gjengrodde putter på setervollen – og som muligens har vært åpne når det var seter her. Og det er svært mange rydningsrøyser. Disse ble til fordi man da kunne slå graset på vollen, sier Pedersen, som legger til at også Byantikvaren støtter «seterteorien».

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere