*Nettavisen* Nyheter.

Har en million - mangler frivillige

Nordstrands-kvinnen Ellen Kahrs jubler over at Flyktningeguiden til Røde Kors og Oslo kommune har fått 1 million kroner fra byrådet. Nå håper hun menn, kvinner over 30 år og småbarnsmødre stiller opp som frivillige.

VÅRT DISTRIKT: Dette er historisk og sier noe om hvordan Oslo kommune tenker integrering, smiler Ellen Kahrs i Oslo Røde Kors.
Nå jobbes det på spreng med å utvide virksomheten og finne ut hvordan man best mulig skal benytte de nyankomne midlene.
Jeg regner med at vi med disse pengene vil ha muligheten til å utføre ca. 100 nye oppdrag, forteller hun.

Like personer

Flyktningeguiden ble opprettet for fem år siden. Siden den gang har 100 kommuner i landet kastet seg over prosjektet. Oslo Røde Kors samarbeider med kommunen og kommer dermed i kontakt med flyktninger som har behov for en guide i hverdagen.
Vi kobler sammen to personer som er mest mulig like. Det kan være en sykepleier som trenger å lære medisinsk terminologi, en småbarnsmor som vil vite om bleier og amming eller en som liker å drive med håndarbeid eller spille fotball. I dag har vi kapasitet til utføre 150 koblinger. Den frivillige innsatsen det siste året er beregnet til å være syv årsverk, sier hun.

Få fra Øst

Det er ingenting å si på frivilligheten i Oslo. Røde Kors har faktisk 80 frivillige for mye. Likevel ber Kahrs om at flere melder seg.
Selv om vi alltid har et overskudd av frivillige, mangler vi menn, kvinner over 30 år og småbarnsmødre. Det er viktig at en flyktningeguide passer til den vi skal koble vedkommende med. Vi setter for eksempel ikke sammen en mann og en kvinne. Det rare er at det er svært få personer fra Østkanten som stiller som frivillig. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men på Nordstrand er det jo for eksempel stor frivillig aktivitet når det gjelder idrett. Den typiske frivillige hos oss er 20-29 år, single og ikke opprinnelig fra Oslo.

Nytt nettverk

De som stiller som flyktningeguide får tildelt en person som de skal følge to ganger i måneden i ett år. Man får tett oppfølging og veiledning.
Det blir litt som en "blind date", ler Kahrs.
Meningen er å lære flyktningen om det norske samfunnet.
Det kan selvfølgelig være tøft til tider og vanskelig med dette med avtaler, klokkeslett og det å kommunisere, selv om alle flyktningene skal ha begynt på norskkurs. Vi har en mye mer kalenderbasert tilværelse enn mange andre land. Dessuten er ikke nordmenn så gode på "smalltalk". Målet er at flyktningen skal få et nytt nettverk. Det er noe man ikke merker at man har før man har mistet det. Det er også meningen at begge parter skal få noe igjen for dette, sier hun.
Kahrs er ikke i tvil om at Flyktningeguiden er viktig.
At vi har truffet med dette tilbudet er noe jeg er bombesikker på!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag