RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Har gått gjennom 80 000 bilder


Forfatter og forlegger- og mann med mange frognerminner. FOTO: JULIE MESSEL
Forfatter og forlegger- og mann med mange frognerminner. FOTO: JULIE MESSEL
Det er det som må til når man skal finne de fineste bildene, av en bydel i vekst, gjennom tidene.

FROGNER: – Det har vært et eventyr, sier Morten Ole Mørch. Vi møter ham på det som var Frogner hovedgård, og som nå er Bymuseet. Det som for 150 år siden var en gård langt ute på landet, og som i dag ligger relativt sentrumsnært.

Forfatteren av praktverket "Frogner - fra jordbruk og løkkeland til bydel" har i et år gått gjennom stort sett det som finnes av bilder fra bydelen vår. Fra private samlinger, til bildesamlinger og arkiv på Bymuseet, Folkemuseet og Nasjonalbiblioteket.

En bydel i vekst

– Ambisjonen har vært å levendegjøre Frogner og bydelens utvikling for leserne, i tillegg til å vise hvor mange utrolig fine bilder som finnes fra området, sier forfatteren.

Han blar i en enorm bok på 440 sider, med omlag 600 bilder.

Det har tatt ham ett år med intens jobbing å finne frem til det han ville presentere.

– Jeg er vokst opp i Niels Juels gate og Tidemands gate. Jeg kjenner bydelen godt og har synes det har vært utrolig morsomt å komme over og viderebringe bilder der man så tydelig kan se utviklingen over tid.

Det er mye takket være den norske fotografen Anders Beer Wilse, som levde fra 1865-1949, at så mange av våre hverdagsminner fra 100 år tilbake finnes.

– Han var en enestående fotograf som reiste rundt i Norge og fotograferte og dokumenterte, sier Mørch.



Dokumentasjon

Svært mange av bildene er det Wilse som har tatt.

Da Wilses atelier her i Oslo skulle legges ned, og bildene selges, gikk Bymuseet, Folkemuseet og Sjøfartsmuseet sammen om å kjøpe dem.

– Det gjorde at vi har mye dokumentasjon fra tidligere tider, sier Mørch.

Han har selv sett bydelen vokse frem og legger ikke skjul på at det har vært gjensyn med egen barndom å velge ut bildene.

– Bilder og tekster er gått gjennom av førsteantikvar Truls Aslaksby hos Byantikvaren. Dessuten har Thomas Heftyes oldebarn, Christine Heftye, som bor på Bygdøy, men særlig er ekspert på Frogner i løkketiden, gått gjennom den delen av boken som omhandler tiden før byutviklingen tok til. Begge har vært til store hjelp, sier han.

Mørch ga for et par år siden ut et praktverk om arkitekten Arnstein Arneberg, og det var delvis i arbeidet med denne boken at han kom over mange bilder som ikke passet inn andre steder enn i et verk om Frogner.

Utvelgelse

Enhver presentasjon, av et hvilket som helst materiale, krever en utvelgelse. I dette tilfellet, ikke bare av bildene, men også av bildenes opphav- de rent fysiske områdene som har ligget innenfor det vi kaller Frogner.

– Jeg har stort sett tatt utgangspunkt i området som utgjorde Frogner menighet da denne ble etablert i 1898. Det vil si langs Frognerkilen og oppover Frognerelven som danner grensen mot Madserud/Skøyen. I nord følger grensen deretter fra vest Middelthuns gate, går ned Kirkeveien, bort Professor Dahls gate, ned Schives gate, Gyldenløves gate og Colbjørnsens gate til Oscars gate. Fra bunnen av Oscars gate følger den deretter Frognerveien, går over Solli plass ned Observatoriegaten og Parkveien og den fortsettelse ned til sjøen, sier Mørch.

Akkurat området mellom Vestkanttorget og Gyldenløves gate har strengt tatt aldri tilhørt Frogner menighet, men Mørch mener at de fleste som bor i disse kvartalene vil oppfatte seg mer som Frogner- enn Uranienborg-beboere, slik han selv gjorde da han var gutt i Tidemands gates øvre del.

Byens grenser

Frogner var et jordbruksområde, som gradvis utviklet seg til et løkkeland. Da Bernt Anker kjøpte Frogner hovedgård i 1790 var det fremdeles kun bønder og husmenn som bodde i området. Det var et jordbruksområde og ble oppfattet som langt fra byen.

– Frogner var en del av Aker den gangen, og i første omgang var det ikke byen som spiste seg inn på Aker, det var Aker som ba byen om å utvide sine grenser. Aker ville ikke bære det økonomiske ansvaret for fattigfolk som ble fortrengt fra byen, og som slo seg ned på for eksempel Briskeby hvor det var billigere å bo, sier Mørch.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere