*Nettavisen* Nyheter.

Harder, better, faster, stronger

Sliten, men lykkelig, etter intervalltrening på sykkel.

Så har man altså fått en temasang over eget liv. Og nei, det er faktisk ikke snakk om den noe tvilsomme hiten Fuck deg, selv om tanken har streifet meg når jeg ligger under den 180 kg tunge vektstanga og Harald sier bare noen få til.

Det er rett og slett den franske duoen Daft Punks noe mekaniske låt Harder, better, faster, stronger som gir meg en sterk følelse av gjenkjennelse om dagen.

Jeg har nemlig fått muskler. Muskler jeg rett og slett ikke visste eksisterte har de siste ukene gjort seg til kjenne, og jeg kan ikke annet enn å ønske dem velkommen. Med stående applaus.

Men ingen regel uten unntak. Selv om jeg vil påstå at jeg nå har et nytt og bedre liv JA, Harald, jeg spiser opptil flere sunne måltider om dagen så hender det jo selv for selverklært trimdronning at man har en dårlig dag. Så også for undertegnede.

Sist tirsdag gikk jeg rett og slett på det man kan kalle en smell. Det er selvfølgelig fristende å kaste seg på bølgen av toppidrettsutøvere som i samme øyeblikk de bryter et løp roper høyt om at de er overtrente. Dessverre tror jeg ikke det er tilfelle for eget vedkommende.

Det jeg imidlertid kan konstatere, er at fravær av søvn og mat, og en stor dose arbeid gjør sitt for treningsinnsatsen. Sist tirsdag kjentes rett og slett kroppen ut som en potetsekk.

Løpsintervall, som tidligere har vært et kjærkomment avbrekk til pumping av jern, føltes ut som siste innspurt av et maraton. Det gikk rett og slett ikke. Etter 10 minutter på tredemølla var det bare å gi opp, ta kvelden og kalle det en noe mislykket treningsøkt.

11 timer søvn senere var det imidlertid nye takter å spore, og onsdag kveld begynte jeg på ny frisk med yoga. Torsdag morgen var det atter en gang spinning. Formen er stigende, og jeg lader opp til tidenes intervalløkt fredag morgen. Man har tross alt en temasang å leve opp til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.