RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hatteholm og hans hus på Ljan


Mosseveien 241. Alle Foto: Gunnar Pedersen
Mosseveien 241. Alle Foto: Gunnar Pedersen
Nærmeste nabo til Katten var hattemaker Hans H. Holms sommervilla "Holmestrand" med den herlige frukthagen.

Utenfor lå gamle "Marina" oppankret, en stor engelsk klinkbygd kutter, alle gutters ideal av en seilbåt. Og så var det "Etna", en tyvefots båt med dampmaskin.

Hans Henrik Holm var hattemaker og det var også hans forfedrene i Tyskland. Hans Henriks oldebarn, Axel Torvald Holm kan fortelle at også han kan lage hatter og at han er 28. slektsledd som hattemaker. Håndverket var gått i arv fra far til sønn og videre fra far til sønn på samme måte fra 1500-tallet.

Hattefabrikk og hattesalong

Hans Henrik Holm startet Skandinavias første hattefabrikk ved Stortorvet, og ved folketellingen i 1865 inneholdt husstanden en butikkjomfru, tre tjenestejenter og paret hadde på det tidspunkt fem barn.

Dette året var Hans Henrik Holm 29 år og hans hustru, Emma var 27 år. Senere flyttet Holm både bolig og fabrikk til Osterhaugsgaten. Men da Karl Johans gate 23 var ny på slutten av 1890-tallet, flyttet han hit og gården ble senere kalt "Hattemakergåren".

Hans Henrik Holm eide og drev en av byens ledende hattesalonger, og tilhørte 1800-tallets dominerende handelsborgerskap.

Holm produserte og solgte alle former for hatter og luer for alle årstider samtidig som en også produserte "Klæder for Arbeidsfolk". Firmaet leverte hatter til kjente menn som Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og keiser Wilhelm.

Nasjonalskald

Sønnesønnen som også het Hans Henrik Holm ble en kjent lyriker og fikk flere priser og utmerkelser og i 1957 ble han utnevnt til statsstipendiat. På Seterdalsmuseet på Rysstad kan man se dikterstuen hans.

Etter hans død ble den nemlig demontert fra hans leilighet i Karl Johans gate og flyttet til museet. Hans Henrik var gift med kunstneren Frøydis Haavardsholm.

De bodde en tid i villa Augustenborg på Ljan hos hans foreldre. Her satte Frøydis spor etter seg med et større blyglassvindu og rosemalte paneler.

Sommerboligen Holmestrand

Hattemaker Hans Henrik Holm var blant de første som slo seg ned på Ljan etter at kommunikasjonen hadde gjort det mulig å reise raskt til og fra Christiania.

I byggeåret 1881 var togavgangene fremdeles få, men mange avganger i løpet av dagen var heller ikke så viktig for paret og deres fem barn.

Familien var på denne tiden først og fremst ute etter en sommerbolig. Tomten der Holmestrand ble bygget kunne by på fredelige ubebygde omgivelser, svaberg, strender og vakker utsikt.

Byggmester Johnsen

Selv om en ikke vet det med sikkerhet, er det absolutt ikke usikkert at villaen kan ha hatt byggmester Johnsen som sin opphavsmann. Han sto bak mange villaer og var en sentral mann i utformingen av Ljans-områdets bebyggelse på 1880-1890-tallet.

Johnsen var byggmester for NSB, og skal ha stått bak mange stasjonsbygninger i sveitserstil. Han hadde oppholdt seg en stund i Tyskland. På Ljan bygget han på oppdrag fra fremlige villaeiere, samtidig som han kjøpte tomter hvor det for egen regning ble bygget villaer for salg og utleie.

Sosial anseelse

Holmestrand er oppført som sommervilla, noe valget av tomt og beliggenhet også tyder på, så nær sjøen og så langt fra jernbanestasjonen.

Konsentrasjon av sommerhus på Bekkelaget og øyene kan ha forsterket Ljans sosiale anseelse som passende sommersted samtidig som eventuelle gjester fra sommervillaer langs fjorden lett kunne ankomme Holmestrand i båt. En annen mulighet var via Ljabrochausseen (Mosseveien), som var blitt hovedfartsåren til Fredrikshald.

I 1881 besto bebyggelsen på Ljan neppe av mer enn fire-fem villaer foruten selve stasjonsbygningen og en husmannsplass og et par fiskerhytter. En av hyttene, Katten, var eneste bygning i Holmestrands nærhet. Huset ble anlagt mellom Ljabrochausseen og fjorden og har i dag adressen Mosseveien 241.

Tomten var stor og etter hvert anla Holm en stor frukthage og et drivhus foruten uthus, badehus og lysthus.

Holmestrand var oppført i plank og reisverk, panelt og oljemalt. På taket lå blå, glasert takstein.

Sveitserstil

Villaen ble bygd innen sveitserstilens formrepertoar, og står i dag som en representant for den sveitserklassisismen som skulle bli vanlig på Ljan og ellers i landet.

Det ble lagt vekt på dekorative løvsagsarbeider. Motivene er romanske bladslynger av en type som gjerne er blitt forbundet med en mer norskpreget retning innenfor sveitserstilarkitekturen og beslektet med dragestilen.

I 1881 var trolig Holmestrand den eneste sommervillaen. De øvrige villaene på Ljan var jo gruppert rundt stasjonen og eierne baserte seg på i høy grad på utleie av ekstra rom til jernbanearbeidere, bygningsarbeidere og deres familier.

Helårsbolig

Folketellingen i 1891 viser at hattemaker Holm og hans kone nå hadde valgt å forlate boligen i byen til fordel for fjordlivet på Ljan. Huset ble påbygget og interiørene i 1. etasje ble oppusset og utsmykket, det viser at en helårsbolig ble forventet å være mer kostbar og gjennomført enn en sommerbolig.

Nå ble det satt andre krav til representasjon og trivsel. Endringene må hovedsakelig ha bestått av nye innredninger med vekt på mer kostbare materialer og dekorative bemalinger. Kanskje holdt tjenestejentene til i den nye 3. etasje mens kusken hadde sitt værelse i uthusbygningen.

Hoveddøren ledet direkte inn i en åpen hall som gikk over to etasjer og smalnet inn opp mot den tredje. Vinduenes farger i trappegangen i rødt, grønt, blått og gult, skaper assosiasjoner både til slott som Oscarshall og kirkearkitektur i perioden.

Ved siden av trappen var det bygd inn en gang eller sluse mot kjøkkenet, sannsynligvis for å stoppe sjenerende matlukt og kanskje også for å markere skillet mellom herskap og tjenere.

Huset skulle gi plass til en stor familie med mange tenåringsbarn. Folketellingen i 1900 viser at også den eldste datteren, Henriette, var blitt enke og hadde bosatt seg i Holmestrand sammen med sine to sønner.

Huset er imponerende i sine dimensjon og er beliggende i et stort hageanlegg, omgitt av skog og svaberg må det ha gitt et storslått inntrykk fra fjorden.

For Hans Henrik og Emma Holm kan Holmestrand vært både en idyll og et hjem, men idyller er ofte krevende å vedlikeholde. Noen år inn på 1900-tallet, ble villaen solgt.

Augustenborg

Sønnen, Thorvald Holm, ble medeier i farens hattesalong på Carl Johans gate i Christiania. Han bosatte seg i villa Augustenborg i Ljabroveien 42.

Ved folketellingen i 1900 besto husstanden av to sønner, barnepike og kokkepike foruten Thorvald og fruen Lydia Holm. Paret fikk ytterlig 6 barn i løpet av de første årene av 1900-tallet.

Augustenborg var oppført i 1884 for en bøkker E. Jørgensen. Huset er oppført i maskinlaft prefabrikkert hos Strømmen Trævarefabrik etter tegninger av ukjent arkitekt. Teknikken er av typen sinklaft, slik at endene av stokkene ikke stikker ut over lafteknutene.

Hjørnene er eksteriørt kledd inne i laftekasser, som får funksjon som dekorative hjørnebord. Huset har et hovedpreg av nasjonal tømmerstil. Også dette huser er dekorert med løvsagarbeider.

I veggen mellom kjøkken og spisestuen var det en serveringsluke som reduserte den fysiske avstanden mellom de to rommene ved middagsserveringen. Luken erstattet en dør mellom de to rommene, men det forutsatte at to personer sto for serveringen.

Ombygginger

Thorvald Holm bygget om huset flere ganger bl.a. i 1897, 1898, 1899 og 1902. Et av Holms ønsker var å bygge "Torvstrø-Toilette" ved trappehuset.

Tørrklosett fikk han ikke bygge, Sundhetskommisionen avslo dette blankt, og henviste til at det allerede eksisterte utendørs privet på eiendommen. Hattemakeren ga ikke opp kampen, og det ble senere godkjent av myndighetene.

Fagerhøi, Nedre Bekkelaget

Det er hevdet at den storslåtte villa Fagerhøi i Alvheimveien 6 på Nedre Bekkelaget i 1890 ble oppført for hattemaker Hans H. Holm. Arkitekt skal ha vært Heinrich Jürgensen.

Bygget ligger på toppen av en høyde og er et blikkfang av de sjeldne. Huset ble bygget om i 1910 av J. Nerlien, som også bygget på pjoltertårnet, der utsikten må være fantastisk.

Hattebutikken som nå ligger ved Rådhusplassen er for mange år siden solgt ut av familien Holm.

I vårt område er det fantastisk mange flotte gamle hus. Hvert hus har sin historie og familien som bodde der har også sin historie. Dette er en viktig del av våre røtter.

De gamle villaene hadde ofte store haver og luft rundt seg som fremhevet bygningene. I våre dager blir havene bygget ned i stor utstrekning og det går på bekostning av mange eiendommers fullkommenhet.









Kilder:


"Slikt stimulerer, holder oppe". Hovedoppgave i kunsthistorie ved UiO. Våren 2001 av Bjørn Vidar Johansen.

www.artemisia.no

no.wikipedia.org

Samtale med Axel Torvald Holm

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere