Havnevesenet tilslører bevisst

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran med god hjelp av prosjektansvarlig Torild Jørgensen har i et debattinnlegg i Nordstrands Blad 30.10.06 et innlegg hvor de korrigerer Miljøvernforbundet informasjoner om høyt innhold av miljøgifter i vann fra en lekter med slam fra Bjørvika. Innlegget inneholder en lang utlegning om definisjon for porevann og hvorfor porevannet ikke blir forurenset av miljøgifter, men dessverre er innlegget mer tilslørende enn oppklarende.

Hamran har rett i at porevannet er det vannet som finnes i hulrom mellom partiklene. Dette vannet presses ut etter hvert som slammet sedimenterer på sjøbunnen ved Malmøykalven. Porevann presses også ut i noen grad allerede mens slammet legges i lekteren. De tyngste partiklene sedimenterer først og de fineste med høyest miljøgiftinnhold holder seg svevende i vannfasen fra noen timer til flere døgn.

Jeg skal gi Hamran rett i at Miljøvernforbundet kanskje har forenklet begrepene litt ved å karakterisere vannfasen (med giftige småpartikler) som porevann, men jeg kan vanskelig se at dette endrer hovedpoenget til Miljøvernforbundet, nemlig at det forurensede vannet som slippes ut har skyhøye konsentrasjoner av miljøgifter.

At miljøgiftene i hovedsak er bundet til fine partikler som bruker svært lang tid på å sedimentere er også et faktum, men det finnes også miljøgifter oppløst i vannfasen, først og fremst det ekstremt giftige stoffet TBT som er vannløselig og et spekter av tungmetaller i ioneform. Dessverre har ikke Miljøvernforbundet analysert vannprøven for TBT. Dette er kostbare analyser fordi man må bruke svært fintfølende utstyr for å fange opp stoffet. Et nanogram i vann er f.eks. tilstrekkelig til å drepe purpursnegl. Prøvetaking og analyse i dette tilfelle er en stikkprøve som gir en indikasjon og en bekreftelse på hva vi har visst hele tiden Oslo Havn har et troverdighetsproblem i forhold til å kunne forklare folk hvordan de kan være sikre på at partikler i vann kommer til å sedimentere i deponiet ved Malmøykalven og ikke i Frognerkilen, i Bunnefjorden eller på Svalbard for den saks skyld. Ut fra Hamrans innlegg kan man få inntrykk av at PCB alltid sedimenterer og ikke er i stand til å spre seg i vann med kyststrømmen som går nordover. Hvordan vil Hamran forklare at isbjørn på Svalbard, polarmåker og sjøpattedyr er fulle av miljøgifter, herunder PCB? Er det ikke nettopp fordi fine partikler hvor disse er bundet har en sørgelig evne til å reise langt og gjøre seg selv tilgjengelig for levende organismer.

Hamran/Jørgensen må stikke fingeren i jorda og slutte å belære oss noe de fleste av oss lærte allerede på 70 tallet da PCB ble forbudt i Norge og resten av verden. Dere er ansvarlig for det største miljøgiftutslipp i Norge pr. dags dato og provoserer et betydelig flertall av befolkningen med den amatørmessige "miljøoppryddingen" som foregår på havna.

At dere har mye å skjule, er det ingen som helst tvil om. Det er derfor dere nå er tvunget opp i et hjørne, godt hjulpet av Styrelederen i Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen, som senest i år som styreleder i et annet kommunalt eiet selskap, er dømt i Oslo Tingrett for brudd på forurensningsloven.

Slutt å betrakte oss som feilinformerte!

Knut Chr. Hallan

Folkeaksjonen mot Giftdumping i Oslofjorden

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.