*Nettavisen* Nyheter.

Heiste flagget da tyskerne senket kanonmunningene på Ekeberg

Johan Konrad Olsen fra Simensbråten arbeidet i Kristiania Renholdsverk og han kan godt være blant karene på bildet. Etter at Oslo kommune kjøpte Christiania Pudretfabrik i 1912, flyttet Renholdsverkets administrasjon til Lakkegata 65, inkludert 50 hester, vogner, materiell og utstyr. Bestyrer Olaf Jenssen, som også kom fra Christiania Pudretfabrik gikk over i det kommunale Renholdsverkets tjeneste. Han var bestefar til Lise Aasgaard – Aasgaardsfamilien med Geijer gjerder og bilproduksjon har jeg behandlet i de foregående «Aktuell Historier». Mennene i forgrunnen arbeidet trolig i gaterenholdet som ble overført fra veivesenet til Renholdsverket i 1923, bildet er trolig fra dette året. Bildet som var gjengitt i «Fra nattmann til renholdsverg» av Inge Torstenson, er utlånt fra Oslo Byarkiv.

I Nordstrands Blads spalte «Ukens Portrett» for 15. januar 1960 er journalisten «Reiv» på besøk hos Johan Konrad Olsen som fyller 80 år. Som så mange ganger, er det noen små lokalhistoriske godbiter i denne spalten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Søppelkjøring med elektrisk lastebil på 1920-tallet. På grunn av stor mangel på fôr til hestene etter første verdenskrig, kjøpte Renholdsverket åtte batteridrevne lastebiler. På denne tiden ble det produsert elektriske lastebiler i Stavern, men Renholdsverkets biler kom fra USA. De hadde ladestasjon i Lakkegata 65. Bildet som er gjengitt i «Fra nattmann til renholdsverk» av Inge Torstenson, er utlånt fra Oslo Byarkiv. Elektriske biler og busser i Oslo kommune har altså en ca. 90 år gammel historie.

Klikk på bildet for å forstørre.

Renholdsverkets stall på Munkehagen – Ekebergskråningen, nesten nede ved Kverner. Her var det nok bruk for hovslagere for det var ca. 200 av Renholdsverkets hester, antagelig Nordens største stall. Foto er utlånt fra Oslo Byarkiv.

Johan Konrad Olsen, Simensbråten fyller 80 år lørdag

En av de mest kjente beboere på Simensbråten, Johan Konrad Olsen som bor i Fiolveien 1, fyller år lørdag. Vi treffer en sprek herre som ser ut til å være 60 år, men spør for sikkerhets skyld om det ikke er 70 år han fyller. Men det var nok 80 år.

– Når kom De til Simensbråten?

– Jeg kom hit i 1899. Er født i Frogn og gikk først i smedlære i Ås og kom så til Renholdsverket her i byen. Jeg ble ansatt som hovslager og vognsmed – det var jo bare hestekjøretøyer i renholdsverket den gang. Etter ca. 3 år ble jeg ansatt ved Artilleriets verksted på Akershus. Men da jeg hadde arbeidet der i et par år fikk jeg henvendelse fra Renholdsverket om å komme tilbake. Da jeg hadde likt meg godt i det arbeidet, flyttet jeg tilbake og ble uavbrutt i Renholdsverket til jeg gikk av med pensjon i 1945.

Hestene ut, elektriske biler inn

– Men hestekjøretøyer ble det jo slutt med?

– Det var i 1918. Da ble det innkjøpt biler, men ikke bensinbiler. Det var elektriske biler. Men batteriene var svake, så vognene måtte lades opp hver natt. Men når føret var tungt, så ble batteriene flate. Da sto vognene pal. Så var det jo vår oppgave å kjøre ut og få vognene hjem igjen. Men det gikk det også. I 1930 ble det slutt på de elektriske biler. Da ble det skiftet til bensindrevne vogner. Og da ble jeg forfremmet til tomteformann.

– Men hva har De så stelt med i pensjonsårene?

– Å, det er så meget det. Jeg har hatt et sommersted nede i Råde, som jeg har arbeidet meget med. Jeg har alltid likt å svømme, og det drev jeg da med hele sommeren igjennom.

– Men nå er det vel slutt med svømmingen?

– Å, jeg var ute sist i forfjor. Men i sommer tok jeg det med ro.

Velet skulle sørge for vann, vei og lys

– Den første som bygget her oppe på Simensbråten?

– Det var maskinmester Olaf Olsen som flyttet hit i 1906.

– Det vakre huset som De bor i her?

– Det ble bygget i 1915. Vi flyttet inn i 1916. Den gang var det landlig her, ingen veier og ingen vann og kloakk. Men vi trivdes godt her oppe allikevel.

– Vi vet at De har vært interessert i vel-arbeidet?

– Ja, jeg var med i styret i 12 år. Og da vellet feiret 50-års jubileum ble jeg æresmedlem og fikk en vakker diplom.

– Hva drev dere med i vellet?

– Å, det vanlige, vann, vei og lys. Særlig var det bråk med vannspørsmålet. Vi måtte jo betale for stikkledningene og det var en del som mente at de hadde bra med vann i brønnen og en del hadde rett og slett ikke råd til å legge inn vann. Men det ble jo i orden til slutt, skjønt ennå er det noen som ikke har funnet det nødvendig å legge inn vann.

Kanonmunningene ned, flagget til topps

Tillitsverv, foruten i vellet? –Jeg var fattigverge i 5 år.

– Vi har sett et bilde hvor det står at De var den første på Simensbråten som heiste flagget etter frigjøringen?

– Ja, sier Olsen og ler. Vi hadde 15 drabelige kanoner stående nedenfor her. De pekte rett opp i lufta, men plutselig så jeg at tyskerne skrudde kanonmunningene ned. Da heiste jeg øyeblikkelig flagget, og så var det en nabo som benyttet anledningen til å fotografere begivenheten. Det var 7. mai.

Kvinneforeningens hus bygges

– Men like over her ligger jo Fiolveien 4 med det flotte lokalet. Der har De også vært med ved oppbyggingen?

– Vi hadde en meget energisk kvinneforening som i 1917 hadde skaffet tilveie tomten. Det sto en større hytte der. Så ville damene ha bygget et kjøkken til. Da var vi 5-6 mann som påtok oss å oppføre bygningen. Det skulle være gratis arbeide. Men de umulige damene tvang på oss 150 kroner og så laget vi fest for pengene på det nye lokalet.

– Men damene ga seg ikke med det?

– Nei, langt i fra. Har De noen gang hørt om damer som gir seg?

– Nei, sier vi av bitter erfaring.

– Det gikk ikke lenge før damene ville ha et ordentlig lokale. Så gikk de en liten rundgang som resulterte i at faktor Oscar Eriksen, Oskar Kristoffersen, Julius Hansen og jeg garanterte for et lite lån til huset. Men de energiske damene har forlengst betalt lånet og hele stasen er gjeldfri. I 1955 hadde kvinnene 40 års jubileumsfest. Der var jeg innbudt som takk for hjelpen med huset. Jeg var alene. De andre som jo skulle ha vært med er dessverre døde i mellomtiden.

– Nå skal det feires 80 årsdag?

– Ja, dagen skal feires i lokalet i Fiolveien 4. – Og Nordstrands Blad slutter seg herved til alle gratulantene.



Kilder:
Nordstrands Blad fra 15. januar 1960.
«Fra nattmann til renholdsverk» av Inge Torstenson.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag