*Nettavisen* Nyheter.

Helt på toppen

Ruten opp Vesle Røggjin i Hemsedal er ikke vanskeligere enn at de fleste kan klare det. Men høydeskrekken stopper enkelte. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Nå kan du bestige høyder som vanligvis er forbeholdt erfarne klatrere.

Klikk på bildet for å forstørre.

Med sele festet til fastmontert vaier kan man trygt åle seg langs fjellveggen uten fare for å falle ned. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Klikk på bildet for å forstørre.

Det anbefales å ha med guide på ukjente via ferrata-ruter. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Klikk på bildet for å forstørre.

Med to karabinkroker, den ene satt på ovenfra og den andre nedenfra, skal du være godt beskyttet mot å falle ned. Foto: Foto: Anne Elisabeth Næss

Klikk på bildet for å forstørre.

Hengebruer gjør det mulig å ta seg gjennom ellers utilgjengelige fjellområder. Foto: Foto: Christophe Delaere

– Gustav, har du sett ned? roper Linda Samuelsen der hun henger i fjellveggen med Hemsedal sentrum flere hundre klatremeter under seg.

– Jo takk, jeg har det! Og jeg hadde ikke klatret her uten vaiere, for å si det sånn, svarer Gustav Michalsson.

«Jernvei»

De to er med på en guidet tur langs fastboltede vaiere opp Vesle Røggjin i Hemsedal.

– Via ferrata er italiensk og betyr «jernvei», innledet guide i Norske Opplevelser, Kim Müller, da vi sto trygt på parkeringsplassen utenfor Skarsnuten hotell noen timer tidligere.

– «Jernveien» består av en vaier som er boltet fast i fjellsiden. Ved hjelp av klatresele og en egen via ferrata-slynge kan en sørge for hele tiden å være festet til vaieren. Slik er man forhindret fra å falle ned, mener Müller.

Via ferrata er, med andre ord, en fin måte å prøve seg i høyden for dem som aldri har klatret før.

Våpen i krig

Fram til slutten av 1917 kjempet østerrikere og italienere en hard kamp i fjellområdet Dolomittene. I løpet av vinteren 1916 døde tusenvis av soldater av kulde, fall og skred.

For å hjelpe troppene med å bevege seg i store høyder under vanskelig forhold, monterte man liner, bøyler, trinn og stiger – de første via ferrataene.

– På 1950-tallet begynte man å utnytte disse via ferrataene kommersielt. Mange av dem er i dag restaurert, forteller Müller.

Fremdeles kan man se rester av skyttergraver, piggtråd og tunnelsystemer langs flere av rutene.

Høyt og lett

– Ikke se ned hvis du har høydeskrekk, men konsentrer deg om det du skal gjøre, råder Müller.

Selv om ruta opp Vesle Røggjin fysisk er forholdsvis enkel, kan den virke skremmende for enkelte.

– Ruta starter bevisst ganske vanskelig. Vi har hatt enkelte som har trukket seg når de ser hva de må begi seg ut på.

– Men av de som har valgt å prøve, har vi aldri hatt noen som ikke har kommet til topps, sier han, og viser hvordan karabinene kobles, med én ovenfra og én nedenfra.

– Ta alltid av én karabin om gangen og fest på neste vaier, før du flytter den andre. Da er du sikret til enhver tid, sier Müller.

Ulykker

Men selv om du ikke vil falle lenger ned enn til forrige festepunkt for vaieren, kan det være langt nok til at du får deg en trøkk.

Også på via ferrata-rutene har det forekommet ulykker. Blant annet kan man lett få fingrene i klem mellom vaier og karabinkrok om man plasserer hendene på lite strategiske steder.

Og som i de fleste andre gruppeaktiviteter er kommunikasjon viktig.

– Det er viktig å snakke sammen. Rop at det er klart når du har hektet deg inn på neste vaierlengde. Og følg med på hva personen foran deg gjør, sier Müller.

– Hvis det løsner en stein, så rop: Stein! Og hører du det, så skal du for all del ikke se opp, det er mye bedre å få steinen i hjelmen enn i nesa, advarer han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.