RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Henrik Ibsen i Christiania siste del

Fra bitter mislykkethet, depresjon og sult til gnistrende suksess og eget kapittel i litteraturhistorien. Henrik Ibsen reiste seg som en fugl Fønix av asken, og hans tredje og siste periode i Christiania ble mer suksessfull enn de to forrige!

Vika: Å komme bort fra småligheten hjemme og til det åpne Roma, virket som en gigantisk vitamininnsprøytning på Ibsen. Han satte seg ned og skrev Brand, om å følge kallet og gi fanden i alt for å følge idealene. Hegel syntes det var en besynderlig bok. Han sendte Ibsen et brev, der han skrev noe vås om feil rettskrivning.

Bare rett det, skrev Ibsen fromt tilbake.
Men en så rar bok var det da uvettig å utgi i hele 1250 eksemplarer, som med de andre skuespillene, mente forlegger Hegel.

Så utgi et halvt opplag da, svarte Ibsen, som trengte kapital.
Ok, skrev Hegel, men brevet kom bort i posten.

Begge ventet. Hegel trodde Ibsen ble forbannet, og ga ut 1250 eksemplarer likevel.
Dermed startet den største suksess i norsk litteraturhistorie! Stykket ble Ibsens virkelig store gjennombrudd. Det førte til stor offentlig debatt, og solgte som en drøm. Nå kunne han fylle lommeboken!

...Ikke stykkevis og delt

Brand følger sitt kall til det ytterste, det helt ekstreme. Hans krav til seg selv og andre er "intet eller alt." Han slår nådeløst ned på all halvhet i tanke og handling. Det blir også hans tragedie. Han forstår ikke at Gud er barmhjertighetens gud. Derfor går alt rett vest.

Boken gikk som en farsott over hele Norden. Alle ville lese stykket! Brand utkom i mars 1866, annet opplag kom to måneder etterpå, tredje opplag i august, fjerde i desember. Noe sånt hadde aldri hendt før! Han hadde klart det! Ibsen hadde slått igjennom som Norges nye store dikter.

Året etter (1867) kom Peer Gynt "ligesom av sig selv". Han er Brands rake motsetning, en skrønemaker og fantast. Han har ingen utholdenhet eller fast vilje, og er alltid åpen for å gå utenom vanskelighetene. Men etter hvert blir livsstilen et problem for Peer. Han har ikke realisert det beste i seg selv, men på randen av fortapelsen blir han reddet av Solvejg, som elsker ham. Stykket regnes som Norges nasjonalverk.

La om stilen

Stortinget vedtok å gi ham livsvarig dikterlønn. Man tok ham endelig alvorlig! Fra nå av la han om stilen. Klippet skjegget, forandret håndskriften, og ble meget pertentlig. Halvlasaronen forsvant, han ble den pertentlige Ibsen vi kjenner i dag. En gåtefull sfinx, utilnærmelig, avmålt nesten bisk av vesen.

Hver formiddag på nøyaktig samme klokkeslett kom han ut av gatedøren i hjørnehuset ved Arbins gate. Spaserte rolig og avvisende nedover mot sentrum, stoppet utenfor Universitetet og trakk opp lommeuret for å se om både han og uret var på sekundet. Han fortsatte til Grand, og en stund senere kom han samme veien tilbake. Man kunne stille klokken etter ham.

Men var han egentlig blitt sånn? En metronom, en maskin med nesten menneskefiendtlig regelmessighet? Ingen har noen gang sett ham le av noe. Han ønsket å være det fjerne kalde geniet. Fra nå av vil jeg gi avkall på det å være menneske, på å leve - jeg vil bare dikte, var det som han sa.

Men innvendig var han ikke kald. Der sydet det som i en vulkan. Sinnsstemningene vekslet som brå vindkast. Nora smelte med dørene, rollefigurer elsket, sviktet, hatet og skjøt seg. Trolig var det en maske han la seg til, for å beskytte seg mot de vonde huggene verden ga. Det skjedde ikke før han var nesten førti.

Hvorfor suksess?

Ibsen tar menneskenes skjebner på alvor når han skaper sine skikkelser. Dermed blir de troverdige og allmenngyldige når han stiller dem overfor verdier og lar dem treffe sine valg. Verdiene går langs et bredt spekter, en ganske dristig blanding av livsappetitt og etisk idealisme.

Ibsens stykker spilles fremdeles, over hele verden. Han er blitt en klassiker men ingen død og nedstøvet sådan. Han er evig aktuell fordi stykkene hans handler om menneskesinnet slik det alltid vil være.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere