*Nettavisen* Nyheter.

Her er den nye karsken

Æ E TRØNDER Æ: Too Far Gone heter bandet, og synger på trøndersk. Et av flere country-danseband som tar opp arven etter Åge Aleksandersen. (Foto: toofargone.no)

Kongen av trønderrock fylte nylig 60 år. Men hvem tar opp arven etter Åge Aleksandersen?

Klikk på bildet for å forstørre.

STÅR NÆRMEST: I dag er det faktisk trønderske rappere som står Åge Aleksandersens trønderrock-prosjekt nærmest. Her representert ved Fremmed Rase, som allerede har bidratt på en av Åge Aleksandersens plater. (Foto: Thomas Sørgård)

Klikk på bildet for å forstørre.

STAMFAR: Åge Aleksandersen skapte trønderrocken. Nå har han rundet 60 år. (Foto: www.levvalivet.no)

Klikk på bildet for å forstørre.

PÅ VERANDAEN: Sjuende far i huset er trønderrockere fra Verdal. (Foto: Espen Storhaug).

Klikk på bildet for å forstørre.

PRINSENE: DDE er de mest kjente av de nye trønderrockerne. (Foto: dde.no)

Klikk på bildet for å forstørre.

NAMSOS-INDER: Namsosingen Chand Torsvik er Norges første mørkhudede trønderrocker. (Foto: Martin Hågensen).

Klikk på bildet for å forstørre.

DÆNSBÆND: Sie Gubba har tatt trønderrocken et steg nærmere danseband-sjangeren. (Foto: Wad/Danielsen Photography)

Ta én del rock 'n' roll og spiss den med to kryddermål trøndersk folkemusikk. Et trekkspill må til, fløyte likeså, og gjerne mandolin. Til slutt, dryss sjenerøst over med brei trønderdialekt.

Og alle ingredienser må med. Ellers blir det ikke ekte vare. Da blir det DumDum Boys på normert bokmål. Eller Motorpsycho på engelsk og uten spor av bart. Eller Tre Små Kinesere med dialekt og trekkspill, men litt lite rock 'n' roll.

Mange kaller det trønderrock bare det kommer et band fra Trøndelag, men det holder ikke, mener Gunnar Sand, universitetsrektor på Svalbard og forfatter av klassikeren "Trønder-Rock" fra 1982.

Man må man synge på trøndersk og musikken må ha forankring i trøndersk folkemusikk. Den bør også ha en trøndersk koloritt,

Kongen

Det hele startet med den i disse dager meget omtalte 60-årsjubilanten fra Namsos.

Åge Aleksandersen er den ubestridte kongen av trønderrock. Det var han som skapte den, og det har ikke kommet noen etter som har utfordret hans rang, fastslår Gunnar Sand.

Åge Aleksandersen var tidlig på 1970-tallet den kunstneriske motoren i Namsos-bandet Prudence. Han var inspirert av amerikanske og engelske folkrockband som The Band og Jethro Tull. Hos dem gjenfant han elementer fra sin egen musikalske barndom fløyte, trekkspill, mandolin.

Åge kom fra en musikkglad familie, og var oppvokst med gammeldans og trøndersk folkemusikk. Ved å blande rock og folkemusikk fant han og Prudence sin musikalske identitet. Men i begynnelsen sang de på engelsk.

Utviklingen av trønderrocken gikk i to trinn. Første steg var å finne den musikalske formen.

Andre steg var å synge på trøndersk. Her hadde Åge to store inspirasjonskilder: Hans Rotmo og Vømmøl, som sang på trøndersk, og Mikael Wiehe i Hoola Bandoola Band, som sang på Skåne-dialekt, forteller Sand.

Ga trøndere selvtillit

Trønderrocken skulle vise seg å få betydning også for regional identitet og trøndersk selvfølelse på 1970- og 80-tallet.

Det var i en tid da Oslo og bokmål totalt dominerte kulturfeltet. Det at det kom noen som slo seg på brystet og sa: Se, æ e trønder æ, og viste at kvalitet ikke bare var noe som kom fra Oslo, det var kjempeviktig, sier Sand.

Forlegger, islamekspert og ikke minst namsosing, Frode Saugestad, har like godt utropt trønderrocken som det viktigste kulturuttrykket i Norge de siste 40 årene.

Ifølge Saugestad er sjangeren den eneste i Norge som i dag klarer å favne både et politisk, religiøst og sosialt perspektiv, i tillegg klassisk hjerte-smerte.

Prinsene

Men hvor står trønderrocken i dag? Vil den leve videre etter Åge? Musikkanmelder og kulturjournalist i Adresseavisen, Ole Jakob Hoel, er usikker.

Det har vært overraskende lite kontinuitet og få nye band. Som musikalsk sjanger finnes trønderrocken, men utøverne er ikke lenger så tydelige folk, og de har ikke like sterke kunstneriske ambisjoner som forgjengerne, mener han.

Ifølge Hoel har trønderrocken først og fremst utviklet seg i retning av country-inspirert dansebandmusikk, som hos Sie Gubba, Too fare gone, Sjuende far i huset, Grannes, og sist, men ikke minst, DDE. Guttene i Namsos-bandet DDE regnes i dag som selveste prinsene innen trønderrocken.

Men det som er forskjellen på Åge og DDE og de andre bandene, er at mens Åge i sin tid utfordret samtiden, stryker dagens band folk medhårs. Før var musikken en reaksjon på det kommersielle, i dag har den blitt normen.

Rapperne nærmest

Chand Torsvik, nok en namsosing, men med indisk bakgrunn, er en annen musiker som holder sjangeren i hevd i mer klassisk forstand, ifølge Hoel.

Musikkjournalisten finner imidlertid den mest spennende Åge-kime på et mer uventet sted: Hos enkelte trønderske rapperne, som Fremmed Rase og G.O.D.S (Gode Ord Dør Sist).

Han mener de har kommet lengst i å skildre dagens Trøndelag med tekster på dialekt.

Jeg håper ikke trønderrocken dør med Åge, men det er ikke viktig at det kommer noen som likner mest mulig.

Det jeg savner er noen nye, som med sosiale kommentarer og sin generasjons musikk kan ta pulsen på Trøndelag anno 2009. De som er nærmest i dag, er rapperne.




Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.