RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er min hell-i-uhell historie

Jeg liker å gå på ski. Jeg bor på Lindeberg og tar lysløypa som er omtrent 5 min. fra min adresse. Sist torsdag tok jeg meg en tur til Mariholtet. Det gikk helt ok frem til retur ved passering Nuggerud. Det er sist høst skiftet ut alle lys så der er det godt opplyst. Jeg hadde god glid ned mot sletta der. Nesten nederst i bakken stod det flere personer - små og store, pluss en hund (en beagel, tror jeg) i langt bånd. Disse stod helt stille og okkuperte hele løypeområdet. Det var ingen antydning til å flytte seg i det hele tatt. Jeg hadde valget og prøvde fortvilt å styre unna - det gikk selvfølgelig ikke.

Jeg tryna skikkelig rett til høyre og ut i løssnøen. Flaks hadde jeg også da maks 10 cm unna hodet mitt var en stor stein. Personene i løypa lurte på hvordan det gikk, og det var ikke vanskelig å se at jeg hadde 'overlevd'. Folkene som okkuperte hele traseen spurte om jeg ville ha hjelp - jeg avslo da jeg var mektig irriterte på de. Jeg sa ifra at to spor hadde slik og slik mening, og håpet at de ville huske det til neste tur de skulle på. Etter en stund klarte jeg endelig å få av meg skiene og reiste meg opp - ikke helt enkelt det heller. Passelig nummen i ansiktet gikk jeg videre. Da jeg kom hjem så jeg raskt at nesen min var rød av blod... Jeg har idag ett stort skrubbsår øverst på nesa men tennene var på plass - jeg hadde nok hatt flaksen på min side.

Moralen her er at marka er for alle MEN VIS HENSYN. Håper ingen andre vil komme ut for det jeg opplevde!

Med vennlig hilsen
Ranveig Solvang

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere