RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Dette er fremtidens eldreomsorg/- Det er ikke sikkert bingo eller andakt er noe for alle som havner på sykehjem

Her får demente spabehandling på sykehjemmet

Sissel får manikyr og håndmassasje av hjelpepleier Laarni. Rommet er spesielt pusset opp for å ligne et tradisjonelt spa.
Sissel får manikyr og håndmassasje av hjelpepleier Laarni. Rommet er spesielt pusset opp for å ligne et tradisjonelt spa. Foto: Siv Elisabeth Limkjær (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Spa, shopping og kafébesøk er en del av hverdagen for disse demente. - Dette er fremtidens eldreomsorg, sier prosjektlederen.

Før jul avslørte en rapport fra Norsk senter for menneskerettigheter at det foregår brudd på menneskerettighetene ved norske sykehjem. Det kunne være snakk om utstrakt frihetsberøvelse, ulovlig tvang, mangel på respekt, nedlatende behandling og underernæring. I de mest alvorlige tilfellene var det snakk om omsorgssvikt som førte til døden, seksuell utnyttelse, tyveri og grov tvang, kom det fram i rapporten.

Rapporten og det som kom frem i media satte en støkk i Hilde Helland som er daglig leder ved det private sykehjemmet Manglerudhjemmet i Oslo, som driftes av Unicare.

Kjente seg ikke igjen

- Jeg kjente meg ikke helt igjen i sakene som kom frem i media. Det var snakk om enkelthistorier, men da rapporten kom, kom det klart frem at det trengs større kunnskap og bevisstgjøring rundt tema tvang og menneskerettigheter. Vi er et sykehjem som kun har personer med demens. Derfor er vi særlig opptatt av å redusere bruken av tvang og bruker aktivt tillitsskapende tiltak. Vi ringte lederen for Norsk  senter for menneskerettigheter og ble enige om et samarbeid, forteller Helland til Nettavisen.

I tillegg til en etisk fagdag skal også senteret se på sykehjemmets rutiner.

- Vi har ansatte som varierer fra leger og faglærte med mange års erfaring til ufaglærte. Da er det viktig å styrke det svakeste leddet. Nå har vi åtte-ti ansatte som går på helsefagarbeiderskolen for å heve kunnskapen. Vi har også ti ansatte som tar språkkurs.

Daglig leder Hilde Helland ved Manglerudhjemmet (til venstre) og prosjektleder Inger-Lise Kjos i en av de gamle stuene på Manglerudhjemmet.

Vanskelig tema

Hun mener at bruken av tvang krever høy etisk bevissthet og må tilpasses hver enkelt beboers behov.

. Vi må sørge for å gjøre det gjenkjennbart, så det ikke er noen tvil om hvor grensen går. Det er nok ting som gjøres i beste mening, som ikke er ment å være feil, men som blir det allikevel. Dersom det er en beboer som er urolig og den ansatte setter et bord foran rullestolen, i den beste mening om at beboeren ikke skal gli ut av stolen, så er kanskje tanken god – men, det er ikke greit dersom beboeren viser at det ikke er ønskelig å ha bordet foran seg, forklarer hun.

Skal være som hjemme

Manglerudhjemmet er ikke som alle andre sykehjem for personer med demens. Det siste året har sykehjemmet vært ett av fire sykehjem i Oslo som er en del av prosjektet «Bedre hverdagsliv». Byråd Aud Kvalbein står bak prosjektet som hun lanserte etter å ha besøkt demenslandsbyen De Hogeweyk i Weesp utenfor Amsterdam i Nederland. Inger-Lise Kjos leder prosjektet. 

- Meningen er å få det hverdagslige inn i sykehjemmene. Hva gjorde beboerne før de havnet på sykehjem? Hva slags interesser hadde de? Beboerne er ikke lengre pasienter, men beboere. Vi har fortsatt de samme utfordringene i forhold til omsorg, sykdomsbilde og så videre. Men vi fokuserer ikke på det syke, men det friske som er igjen. Hvilke ressurser hver enkelt har, sier Kjos til Nettavisen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

I Spiskammerset kan beboerne være med å handle inn varer avdelingene trenger, eller handle noe de selv har lyst på.

Spa og butikk

Det har resultert i et spa-rom, et klubbrom og en butikk med caféhjørne på Manglerudhjemmet.  Matklubb, bakeklubb, herreklubb, damelaget og turgruppe er noen av tilbudene og er kartlagt ut ifra beboernes interesser.

- Det er ikke sikkert bingo, bowling eller andakt er noe for alle som havner på sykehjem. Vi ønsker å gi enkeltmenneskene en meningsfull hverdag, sier Helland. 

Sykehjemmet har ikke måttet ansette flere for å arrangere klubbene, men det krever litt ekstra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Champagnebrus, puter, morgenkåper, blomster og rolig musikk bidrar til velværefølelsen.


Helt avhengig av frivillighet

- Vi har vært heldige og fått tak i noen frivillige. Vi gjorde også en kartlegging av personalet. De som ønsket å lede en gruppe, kunne få bruke en mer kreativ side av seg selv. Men vi trenger alltid flere frivillige, sier hun.

- Frivillighet er helt klart fremtiden innen eldreomsorg. I demenslandsbyen i Nederland hadde de flere frivillige enn fast ansatte. Der er det en helt annet kultur, skyter prosjektleder Kjos inn.

- Gøy å hjelpe til

Gøran og Evelyn Jonassen besøker Evelyns søster Marie Lovise (i midten) og bidrar som frivillige på senteret.

Da Nettavisen besøkte Manglerudhjemmet traff vi på Gøran Jonassen som er pårørende ved senteret. Han er pensjonist og hjelper til i butikken ved sykehjemmet.

Fakta:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Prosjektet «Bedre hverdagsliv» gjennomføres på fire sykehjem i Oslo. Målet er at beboerne skal føle seg mest mulig som hjemme på sykehjemmet.

Manglerudhjemmet(privat), Økernhjemmet (kommunalt), Sofienbergsenteret (drives av Kirkens bymisjon) og Fagerborghjemmet (kommunalt. Privat fra 1. april)

Hvert sykehjem fikk 100.000 kroner for å gjennomføre tiltak. Pengene var arv fra et eldre ektepar som donerte pengene til bruk for eldre i Oslo.

Manglerudhjemmet er et sykehjem for 55 beboere med demens fordelt på fire av delinger.

Sykehjemmet har så langt brukt rundt halvparten av midlene til spa-rom, klubbrom og en butikk. Flere sponsorer har bidratt blant annet med produkter og inventar i butikken.

På Økernhjemmet, som også er for personer med demens, er fire av seks lukkede avdelinger nå åpne som følge av prosjektet.

- De gamle kommer seg litt vekk fra rommet og får treffe andre fra andre avdelinger. Jeg ser at de har det fint, så dette er et strålende tiltak. Jeg synes bare det er gøy å hjelpe til, sier Jonassen. 

Kan glemme på 30 minutter

Da alle beboerne har demens er det begrenset hva de husker av opplevelsene de har på senteret. Men det gjør det ikke mindre viktig skal vi tro lederen ved sykehjemmet.

- Jeg vet ikke om jeg kan si at vi ser endringer hos den enkelte. De har den sykdommen de har. Det vi ser er at det gir en glede og er meningsfylt der og da, selv om de kanskje har glemt etter en halvtime at de har vært på butikken. Men den gode følelsen sitter i kroppen etterpå. Mange gode øyeblikk i løpet av en dag er lik en god dag, sier Helland.

Se video fra Manglerudhjemmet.

Passer ikke for alle

- Hvordan kan denne modellen overføres til andre sykehjem rundt om i landet?

-Det er ikke vanskelig å overføre dette til andre steder. Men det må være gjennomtenkt. Modellen passer ikke for alle sykehjem, for eksempel korttidsplasser eller lindrende enhet. Dette er ikke for de som skal trenes opp eller som kommer inn for å dø. Og på de sykehjemmene hvor det ikke bare er personer med demens er det klart at tilbud som butikken på Manglerudhjemmet, ikke fungerer, sier prosjektleder Inger-Lise Kjos.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demente kan være vanskelige å ta med ut på tur. I stedet for å være med på fakkeltoget ved Akerselva, arrangerte Manglerudhjemmet sitt eget arrangement.



- Stor suksess

Byråd Aud Kvalbein er godt fornøyd med prosjektet «Bedre hverdagsliv» så langt.

- Det er utrolig hva det går an å få til av endringer i eksisterende sykehjem, også der selve bygget er gammelt og håpløst. Jeg er mektig imponert over hva pilotsykehjemmene har fått til. Vi ser gladere beboerne som trives bedre fordi de deltar i hverdagslige gjøremål og får gode opplevelser. De spiser også bedre. Særlig har butikkene på Manglerudhjemmet og Økernhjemmet vært en stor suksess. Disse må være de to første i sitt slag i landet, sier hun til Nettavisen.

Jobber med demenslandsby

Allerede har 80 prosent av beboere på norske sykehjem demens. I fremtiden blir det trolig flere. Byråden kan fortelle at Oslo kommune jobber med å få den første demenslandsbyen på plass.

- Vi har i dag de første tegningene klar til den første demenslandsbyen. Dessuten tomt til den andre. I Oslo har vi mange sykehjemsrom som skal totalrehabiliteres, over 2000 plasser. I dette arbeidet prøver vi nå å vri de prosjektene som er komme langt i prosessen, til å få inn for eksempel gode fellesarealer blant annet med butikker og klubbrom. Der vi starter prosessen nå, kan vi legge inn arkitektoniske erfaringer fra blant andre demenslandsbyen i Nederland fra begynnelsen av. Det tar fire til fem år å bygge et nytt sykehjem. Derfor var det så viktig for meg at vi allerede nå skulle prøve ut nye driftsformer i eksisterende bygg, sier Aud Kvalbein.

Ivar (til venstre) og Bjørn løser kryssord sammen med ergoterapeut Daniel i herreklubben. Det er et populært tiltak.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere