RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her har det ikke alltid vært like fredelig


Mange trivelig hus i Husebygrenda. Foto: Grace Brynn
Mange trivelig hus i Husebygrenda. Foto: Grace Brynn
Fikk kjøpe Husebygrenda til gjengjeld for sine lidelser.

HUSEBYGRENDA: Under okkupasjonen fikk lærerne blant annet påbud om å undervise ungene i nasjonalsosialisisk ånd. Skolebøkene ble revidert for å passe til formålet. Fulgte de ikke påbudet, fikk de avskjed uten lønn. De fikk også ordre om å melde seg inn i det nazistiske lærersambandet; ellers ville de bli sendt til Kirkenes på straffarbeid. Samtlige lærere i landet – ca. 11 000, meldte seg ut av sine foreninger i protest.

Quisling-regjeringen svarte med å gi samtlige avskjed. Alle overlærere ble arrestert, og 300 lærere ble sendt til Nord-Norge. Måten naziene behandlet lærerne på, var brutal. Noen havnet på Jørstadmoen, der det var vold, straffeksersis og kjefting i ett sett.

– Los! Få med dere beina! Ligg ned i snøen! Kryp forover! Ål dere bakover!

Andre ble drevet ned til havna som kveg. DS "Skjerstad 2" lå og ventet på fangelasten. Den forferdelige reisen er fremdeles kjent i historien. Det var egentlig bare plass til 150 mennesker om bord. Men de tvang 500 lærere dit. Stuet dem inn i lasterom og kott. De hadde ikke plass til å sette seg eller ligge ned engang. En NS-lege kom om bord og ble helt forferdet. Han ba Quisling stanse galskapen. Men svaret var nei. Båten la fra kai, og ferden ble en enorm lidelse for fangene.

I Kirkenes var det Wehrmacht som holdt øye med dem. De ble satt til hardt arbeid de ikke var vant til, som veiarbeid og lossing av skip. Et brutalitetens helvete. "Den som prøver å rømme, blir skutt..." Prestene sendte Quisling et telegram med bønn om i den barmhjertige Guds navn å vise menneskelighet. Men barmhjertighet fantes ikke i hans vokabular.

Et felles lærerparadis

Ideen om Husebygrenda ble til mens lærerne var fanger i Kirkenes. De tenkte seg et samlet bomiljø med en del kollektive løsninger. De sto jo sammen om alt? Det ble jobbet i det stille med disse planene. Da freden kom, skred de til handling. De lette og fant tomt, Huseby, som da var eid av Forsvaret.

Det ble mange diskusjonsrunder, helt opp til forsvarssjef Jens Chr. Hauge. Man ville gjerne gi lærerne noe igjen for det de hadde gjennomgått. De hadde nektet å hjernevaske skoleelevene, og leste isteden opp en erklæring om at undervisningen ville foregå som før. Noe som fikk Quisling i harnisk. Forsvaret fikk tillatelse til å selge området, via et stortingsvedtak. Arkitekt Helge Hoel ble satt til å tegne husene. I anbudsrunden ble det gjort avtale med OBOS, som sto for driften helt til 1988. Arkitekten lanserte flere spennende ideer, som et communitysenter med barnehage og vaskeri, tennisbaner, butikker og eget hus for hushjelper! Ikke alt ble realisert, men området fikk mange fine kvaliteter. Og egen barnehage helt fra start.

I 1948 flyttet de første inn. Noen kom fra kummerlige brakker, noen fra leiligheter de måtte dele med andre. For dem alle var dette noe langt bedre enn det de kom fra. De ble så lykkelige:

– Så flott! Her er det trygt. Alt det vonde er slutt; her skal vi bo nå! Det ble mye dugnadsjobbing: utearealet så ut som en leirehaug. Matjord var skuffet sammen på strategiske steder. De delte seg inn i arbeidslag og etter få år var Grenda blitt et nydelig og grønt område. Skjerstadveien er oppkalt etter skipet som fraktet lærerne til tvangsarbeid i Kirkenes. Her ligger også Lærer Holes vei, etter den første av lærerne som mistet livet under NS-aksjonen.

Fristende for mange

Det var ikke bare lærere som kom hit, en del kjentfolk fra presse, kultur og politikk slo seg også ned i Grenda. Einar Gerhardsen syntes det var fint her, men ville ikke bli mistenkt for sniking i boligkøen – enda de skaffet en åpning til ham. Han må jo regnes som en av stifterne av OBOS, med ansiennitet het fra starten, Men han valgte å vente på en mer beskjeden blokkleilighet i Sofienberggata.

Tidligere rektor på Hegdehaugen skole, Thomas Skjulstad, har bodd i Grenda i over 50 år. Blant nærmeste naboer var tidl. kringkastngssjef Torolf Elster og Trygve Bull.

Takknemlig gjengjeld

Kirkenes ble bombet i år etter år. Bomberegnet var tettere og mer langvarig der enn noe annet sted i hele Europa (med unntak av Malta.) Likevel hadde folk overskudd til å hjelpe lærerne med mat og tjenester bak ryggen på vaktene. Da det etter krigen ikke var ett eneste helt hus igjen i byen, samlet lærerne inn til noe a vdet viktigste man kunne gi bort i 1950: nye hus å bo i. De små byggene står fremdeles i Kirkenes, og kalles Lærerhusene den dag i dag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere