RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her lagde Rui mesterstykkene


HÅNDVERKSHUS: Gravørverkstedet i Underhaugsveien 9.
HÅNDVERKSHUS: Gravørverkstedet i Underhaugsveien 9. Foto: Foto: Grace Brynn
Han laget nitide kunstverk, med en billedhuggers teknikk, i ørlite format. Halfdan Rui graverte de fineste medaljer, med detaljer som ennå forbløffer oss.

HOMANSBYEN: Det står en hyggelig gammel trevilla i Underhaugsveien 9. Den ble bygd rundt 1860, for snekker Gornitzka. I dag ligger huset inneklemt mellom høye bygårder. Men da rådet det grunnen alene, og eiendommen var ganske stor.

Gornitzka var konge på haugen, med utsikt over byen. Når han ikke beundret utsikten, snekret han sammen stort og smått. Blant annet laget han en stall han kunne ha en hest i, som kunne gresse i hagen og få godbiter.

Verksted i stallen

I 1907 fikk huset ny eier; den kjente gravøren Hellik Rui. Han likte seg så godt her at han flyttet hele verkstedet sitt inn i stallen.

Hellik hadde blant annet en «papirprægeanstalt», og ble stadig kontaktet når Slottet trengte eksklusive trykksaker med preg.

Hellik opprettet den første gravørmesterforeningen i Skandinavia! Han var et naturlig midtpunkt i gravørmiljøet i byen.

– Hva gjør du egentlig? spurte sønnen Halfdan da han var liten. – Hva betyr det å gravere?

Faren beskrev det omtrent som avansert treskjæring, bare i metall. Spennende! Skinnende medaljer med flotte portretter eller ørsmå skulpturer på. I gull, eller kanskje i sølv. Enda tøffere enn kronestykker! Halfdan ble også gravør og medaljør. Faren lærte ham opp.

– Se her, gutten min. Sånn gjør du det! Praksis fikk han hos keiserlig hoffgravør Otto i Berlin i 1920-årene. Halfdan fikk enda større ry enn faren.

På Kunst- og håndverkskolen lærte han å skulpturere. Halfdan var den eneste gravøren i hele Norge som både tegnet, modellerte, graverte og stanset ut medaljer. Han gikk fram som når man lager en skulptur, bare i bitte lite format. Først tegne, så modellere, ta avstøpning, og stanse ut. Alt gjorde han selv.

Flere av tingene han laget, kan du se utstilt i Myntkabinettet (UiO), Myntsamlingen ved Universitetet i Trondheim, og i Den kgl. Mønt- og Medaillesamling i København.

Halfdan jobber i kveld

Folk som gikk forbi, kunne høre meiselens klinkende slag. Ofte stanset de opp og lyttet: Skarpe tappe-tapp-lyder av metall mot metall! Halfdan jobber i kveld igjen. Han holdt på så lenge at Månen fikk god tid til å kikke over skulderen hans. Når han var inne i det, kunne han liksom ikke gi seg før han fikk det til.

Kjente verker

Kundene var svært begeistret, og han fikk utrolig mange oppdrag. Han laget Kongeriket Norges store segl, kongens personlige segl, Carnegiemedaljen, Rederforbundets gullmedalje, to Nansenmedaljer, Norsk Numismatisk Forenings belønningsmedaljer, musikkkorpsenes medaljer – omtrent alt som skinner og kan henges på jakka. Og brevhoder med familievåpen, signetringer osv.

I blant laget han mer prosaiske ting, som Postverkets håndstempel og etikettene på medisinflaskene på apoteket. Hostesaft med plakat kreert av selveste Halfdan Rui... Vi husker dem – blå skrift på hvit bunn, og apotekets logo. «Hostesaft. Rystes godt før bruk.»

Miniatyrkunst

Først tegnet han et utkast. Han tenkte seg hvordan helhetsinntrykket skulle være. Var det et portrett han skulle lage, kunne han f.eks. lage en skisse etter et foto.

Når han var fornøyd, kunne han utforme modellen, ta avstøpning og stanse ut metallversjonen. Stikk innom Myntkabinettet og se ordentlig på en medalje han har laget. Studer den nøye. Du må uvilkårlig beundre detaljrikdommen og de rene, fine linjene.

Halfdan var også begeistret for frimerker, som han samlet på. Han var ivrig medlem av Numismatikerforeningen, som han selvsagt også laget medaljer for. Han fikk selv Schivemedaljen tre ganger. Han sorterte de små papirbitene etter antall tagger og motiv og alskens finurlige detaljer.

Og han elsket botanikk. Frydet seg over å telle støvdragere og bladrosetter, og samlet planter i lader. Hobbyene hans stemte godt med hans tålmodighet og legning for det nøyaktige.

Underhaugsveien 9 funker nå blant annet som møtelokale for Gravørmesterforeningen. De gamle maskinene står der ennå. Huset er som et levende museum for et tradisjonsrikt gammelt håndverk.

Halfdan døde i 1978, 73 år gammel. Men han forsetter å jobbe likevel. Graverer små blanke stjerner som skinner på nattehimmelen. Like fint som alle medaljene han laget på jorden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere