RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Historiske glass og Ljansbruket


Fra «Porcelænsværelset paa Stubljan 1898», Glassene ses på hyllen til høyre.
Fra «Porcelænsværelset paa Stubljan 1898», Glassene ses på hyllen til høyre.
Historien om norsk glass kan ikke fortelles uten at vi tar veien om Peder Holter, forretningsmann, sagbrukseier og godseier på Ljan. 23 av 24 glass i "Holterserien" er fortsatt i behold.

De som først og fremst kan takkes for at vi i dag vet meget om gammel norsk glassproduksjon er dr. philos Ada Polak og konservator Randi Gaustad, som begge har gått meget dypt ned i stoffet og begge har skrevet bøker om emnet. Arkivet i Kunstindustrimuseet i Oslo er også av stor betydning når det gjelder å ha tatt vare på historien om norsk glass.

Starten

Omkring år 1700 ble det forbud mot å produsere glass i Danmark fordi det førte til en alt for sterk utnyttelse av de danske skoger. Merkantilismens ideer om å produsere så mye som mulig innenlands for å unngå å sende valuta ut av landet, var også en drivkraft til å få i stand glassproduksjon innen dobbeltriket.

I 1741 ble det for første gang blåst glass i Norge. Det skjedde på Nøstetangen på Hokksund etter initiativ fra myndighetene i København. De ønsket å utnytte naturressursene i det fjell- og skogrike Norge. Noe av det første som ble laget var noen kjempestore pokaler til Det kongelige sølvkammer i København, det var på Christian 6.s tid. Pokalene var over en halv meter høye og fylt med vin, kan det ikke ha vært en manns jobb å løfte dem. Produksjonen på Nøstetangen ble konsentrert om finere bordglass og praktarbeider i form av pokaler.

Caspar Hermann von Storm, stiftsamtmann for Akershus, ble ansatt som administrerende direktør for norsk glassindustri, han var en mann med store administrative og faglige evner og kunnskap. Han sendte Morten Wærn til England som industrispion som klarte å skaffe kompaniet verdifulle opplysninger om oppskriften på engelsk krystall. Fagarbeiderne på Nøstetangen ble rekruttert fra tysk og engelsk glassindustri.

Gravøren

Motivene på norske glass var annerledes og mer varierte enn i andre land. Det skyldes den usedvanlig dyktige glassgravøren Heinrich Gottlieb Köhler som også kunne slipe glass. Han ble hoffgravør i 1752. Pokaler som han har dekorert befinner seg i dag på Rosenborg slott i København. Etter å ha arbeidet en tid på Nøstetangen slo han seg i 1770 ned i Christiania som uavhengig glassgravør. Her kunne han ha nær kontakt med sine oppdragsgivere.

Etter hvert var det ikke lenger pokalene som var Kölhers viktigste medium, vinglassene tok plassen i hans produksjon. Med sine spesialbestilte motiver og skålvers, kunne de også tilfredsstille nordmennenes trang til skåleseremonier og formelle skåltaler.

Den største gruppen glass er den som inneholder bilder av forskjellige arbeidsprosesser, de såkalte næringsveiene. De har på den ene siden av glasset et bilde av en arbeidscene og på den andre siden en enkel skålinnskrift, eller i noen tilfeller skålvers med politisk innhold.

Holterserien

Den mest komplette serien er den såkalte Holterserien, hvor bare ett glass av de opprinnelig 24 er helt forsvunnet, og to glass er knust, men delene er i behold. At glassene virkelig ble laget til Peder Holter, menes bekreftet ved at gravøren Köhler i bildet på et glass med motiv fra krystallverket, har plassert en stor pokal med en tydelig H inngravert.

Det var en vanskelig oppgave for Köhler å beskrive de ulike virksomhetene med deres ofte kompliserte handlinger på den lille plassen gravøren hadde til rådighet. Hvert bilde er ikke mer enn 6 - 8 cm høyt. Han har måttet forenkle og samtidig forstørre de elementer som var viktige for forståelsen. Selve bildet opptar over halvparten av vinglassets klokke, på den resterende plassen er det inngravert vers med tilknytning til innholdet på bildet. Hvert bilde er på tre sider rammet inn av enkle rokokkoornamenter der det nederst er et lite felt hvor glassets nummer er inngravert i romertall.

Er det en virksomhet som foregår innendørs, er en vegg i huset tatt vekk slik at man ser hva som foregår i hele sin bredde. Foregår virksomheten utendørs, er landskapet rundt en del av komposisjonen. På bildene sees alltid flere arbeidere som holder på med ulike stadier av produksjonen.

Detaljer

Et iøynefallende trekk ved Köhlers fremstillingsmåte er hans dyktighet til å få med karakteristiske detaljer. Selv om personene i bildene er bitte små, klarer han å karakterisere dem ved hjelp av klesdrakten og holdningen som enten arbeidere eller standspersoner som inspiserer arbeidet. Standspersonene har alltid frakk og stor hatt og står gjerne med en stokk i den ene hånden, mens den andre peker og gestikulerer. Arbeiderne har ofte skinnforkle.

Köhler har en særlig evne til å skape dybde i sine små bilder. For å skape perspektiv i bildet, brukte han metoder som er velkjente i billedkunsten. Vannet antydes bare med noen enkle bølgelinjer på det ellers blanke glasset, og står i kontrast til de matte landskapene.

Skrytealbum for Norge

Mange av motivene er fra industri som var satt i gang etter initiativ fra regjeringen i København for å utnytte Norges ressurser. Holterserien kan oppfattes som et eneste stort skrytealbum for Norge, en hyllest til landets naturressurser. På glass etter glass blir det redegjort hvordan naturrikdommene utnyttes.

Det spilte ingen rolle at mange av virksomhetene var kommet i stand etter initiativ fra myndighetene i København. Det viktige var at det var Norges rike forekomster i fjell, vann og vekster som var grunnlaget for dem. I et av versene sies det rett frem her findes alt. Det er som om man vil vise alle muligheter som fantes i Norge til å skape virksomheter som også Danmark hadde behov for.

Brannen

Glassene i Holterserien ble reddet da hovedbygningen på Stubljan brant i 1913. Ifølge familietradisjonen skal glasserien hørt til Stubljan helt fra 1771, da Peder Holter og Maren Juel giftet seg.

Peder Holter var en av Christianias betydeligste menn på denne tiden. Han var forretningsmann, sagbrukseier og godseier på Ljan, dessuten overkrigskommissær og fra 1760 zahlkasserer, det vil si bestyrer av den kongelige kasse og i 1773 ble han generalkrigskommisjonær. Han hadde studert ved utenlandske universiteter og arvet en betydelig formue etter sine foreldre.

I 1765 kjøpte han Ljansbruket og bygget om hovedbygningen på Stubljan. Denne staselige herregården i Hvervenbukta ble hans sommerresidens.

Holter var frimurer

I 22 bilder blir ulike arbeidsprosesser skildret. Bare ett av glassene skiller seg ut fordi det ikke gjengir en næringsvei eller arbeidsprosess, men en frimurer. Sentralt i bildet står en mann med passer og vinkelhake i den ene hånden og en pengepung i den andre. Foran på magen har han noe som må forstås som et skjødeskinn. Skjødeskinnet, passeren og vinkelhaken er en klar indikasjon på at han er frimurer.

Hele høyre side av bildet er viet frimuriske symboler som søyle med klode på toppen, vaterpass, loddesnor og alenmål.

Peder Holter var en fremtredende frimurer. Han ble opptatt i losjen i København i 1749 og var tilstede da den første losje ble stiftet i Christiania samme år. I 1772 ble har losjemester eller stormester for Christiania-losjen. At skålverset på glasset ikke nevner frimureriet er naturlig tatt i betraktning at det helst skulle være hemmelig at man var frimurer. Slik fikk det én betydning for de innvidde og en annen for de uinnvidde.


Historien fortsetter neste uke!


Kilder:
"Skål for Norge – Nøstetangens spennende billedverden" av Randi Gaustad.
"Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan" av Ada Polak i Byminner nr.4 for 1986.
Brosjyre for Nøstetangen Glass, 3300 Hokksund.
"Nøstetangen Glass" av Gunvor Regine Rishovd.
"Hvitebjørn og Stubljan – en norsk gaards og slegts historie" av Haagen Krog Steffens fra 1898.
"Gammelt norsk glass" av Ada Polak.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere