RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hjelper deg ut av alkoholens grep

Gjennom snart 55 år har Trasoppklinikken behandlet tusenvis av mennesker med alkoholproblemer. Et nybygg gjør at de snart kan hjelpe enda flere med å få livet på rett kjøl igjen.

Trasop: Aller innerst i en blindvei, med Østmarka som nærmeste nabo, ligger Trasoppklinikken fredelig plassert. Stiftelsen er landets eldste spesialklinikk for pasienter med rusproblemer, og har alltid vært en del av det offentlige behandlingstilbudet for alkoholikere.

Alkohol er hovedrusmiddelet til pasientene våre, men halvparten er i tillegg gjerne avhengig av vanedannende medikamenter som piller eller narkotika, opplyser klinikksjef Kari Nådland og klinikkoverlege Brynhild Sellevold.

De påpeker at alkohol er et mye større samfunnsproblem enn narkotika, selv om media ofte gir inntrykk av det motsatte.

For hver registrerte narkomane finnes det åtte alkoholikere!

Poliklinikk og døgnplasser

I løpet av et år henvises ca. 450 mennesker til Trasoppklinikken, men de fleste av disse får poliklinisk hjelp.

Rundt 35% av de som kommer hit med rusproblemer blir innlagt. I løpet av et år tilsvarer det 150 alkoholikere på døgnbasis, forteller Nådland og Sellevold.

På Trasoppklinikken er det 25 døgnplasser, der folk kan være i inntil seks måneder.

Som oftest er folk innlagt her i 7-8 uker, mens de får intensiv behandling. Så skrives de ut for poliklinisk oppfølging i inntil ett år. Oppfølgingen kan være individuell eller bestå av gruppeterapi, sier de to engasjerte damene.

Trasoppklinikken har et eget behandlingstilbud for pårørende til rusmisbrukere. Da blir man sykmeldt fra jobben i åtte dager for å være til behandling på dagtid, mens man bor hjemme.

I løpet av et år har vi ca. 60 familiemedlemmer innom, opplyser klinikksjef Nådland.

Nyinnflyttet

Siden rusproblematikken stadig er økende i samfunnet, er det med årene blitt trangt i lokalene i Trasoppterrassen. Poliklinikken har helt siden 1985 holdt til i en midlertidig brakke, men i påsken flyttet de inn i et splitter nytt tilbygg på den langstrakte hovedbygningen. Den gamle brakken skal rives.

Nybygget betyr at vi får en god standard på poliklinikken, med fine kontorer, grupperom og forelesningssal, sier Nådland og Sellevold entusiastisk.

Flere døgnplasser

I tillegg til poliklinikken, rommer tilbygget på 600 kvadratmeter en ny døgnklinikk med åtte enerom og tilliggende fellesarealer. Her er det foreløpig tomt, i påvente av en avtale om offentlige driftsmidler.

Frem til 1985 ble alle som kom hit innlagt, og stedet fungerte som en ren avrusningsklinikk. Etterhvert kom det egne avrusningsstasjoner, og Trasoppklinikken ble et behandlingssted. Vi driver likevel mye med nedtrapping av medikamenter, forklarer Kari Nådland.

Vi kaller det for "avgiftning" fordi mange tror at pasientene tar den siste rusen her. Det gjør de ikke, men fra man starter prosessen kan man være dårlig i de første to-tre ukene, og vi ønsker at de dårligste pasientene da skal få være i en skjermet enhet. I den nye døgnavdelingen kan de være for seg selv, og vi håper at vi kan starte opp til høsten. Behovet for disse plassene er veldig stort, utdyper Brynhild Sellevold.

Som deg og meg

Gjennomsnittsalderen på de som kommer til Trasoppklinikken er 40 år, men de fleste er i alderen 30-50 år. Litt over halvparten av pasientene er menn.

Det er helt vanlige gjennomsnittsmennesker som trenger hjelp. Alt fra studenter og husmødre til byråkrater og journalister. Etter noen dager med behandling ser man ikke nødvendigvis forskjell på alkoholikerne og oss som jobber her, så det kunne like gjerne vært meg eller deg, beskriver klinikksjefen.

De fleste alkoholikere tenker at de ikke trenger hjelp, fordi de har hus, jobb og familie inntakt. Mange tror at man ikke er ille ute før man har mistet alt dette, men problemene begynner lenge før man kommer så langt. Jo tidligere man ber om hjelp, desto bedre, sier Nådland og Sellevold.

Det er bra at folk kommer mens det ennå er noe å redde. De fleste kommer på grunn av en krise, og det typiske er at ektefelle eller arbeidsgiver har sagt at de ikke orker mer. Eller så er det kanskje helsa som svikter. Som regel er dette siste innstans man vil komme til. Vi blir sett på som det verste, men når folk kommer hit ser de at det ikke er så ille likevel, forteller Kari Nådland.

12-trinnsmodellen

Trasoppklinikken følger et behandlingsopplegg som baserer seg på erfaringsbasert kunnskap, psykiatri og familieterapi.

Vi har lagt opp til en behandling som vi selv kunne tenkt oss hvis vi hadde problemer, og den består av mye undervisning - både individuell og gruppeterapi, forklarer Nådland og Sellevold.

Staben vår er sammensatt av alt fra sosionomer og psykiatriske sykepleiere til psykodrama- og rusmiddelterapeuter med egne erfaringer. Vi trekker dessuten inn rusmisbrukerens nettverk i behandlingen. Familien får også bistand, for de kan ligge nede for telling etter å ha dekket over kriser. De nærmeste har ofte overtatt ansvaret for å holde fasaden, så når alkoholikeren kommer til behandling er det det samme som at han eller hun indirekte overtar ansvaret for seg selv igjen. Å jobbe med rusmisbrukere høres kanskje veldig deprimerende ut, men de fleste av Trasoppklinikkens ansatte har lang ansiennitet. Blant annet har Brynhild Sellevold jobbet der i 23 år.

Det er svært givende og blir en slags livsstil. Man bruker seg selv veldig mye, men samtidig får man også veldig mye igjen. Vi ser fort resultater hos pasientene våre, og det er en glede å oppleve at så mange mennesker får et helt nytt liv, fastslår hun.

Vi blir sett på som det verste, men når folk kommer hit ser de at det ikke er så ille likevel.

Klinikksjef Kari Nådland

Vi ser fort resultater hos pasientene våre, og det er en glede å oppleve at så mange mennesker får et helt nytt liv.

Brynhild Sellevold

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere