RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hjemme hos høvdingen


FORHEKSENDE: Pressebaronen William R. Hearst lekte ikke butikk, ei heller da han anla feriebolig i sin barndoms San Simeon.
FORHEKSENDE: Pressebaronen William R. Hearst lekte ikke butikk, ei heller da han anla feriebolig i sin barndoms San Simeon.
Tanken var å bygge "a little something" på gamle tomter. Men avishøvdingen William R. Hearst ville neppe blitt tilfreds som Bungalow Bill.

Selv de mest prangende ingredienser i Los Angeles-gryta blekner mot det som venter fem timer lenger nord langs sagnomsuste Highway 1. Pressebaronen William Randolph Hearst lekte ikke butikk, ei heller da han anla feriebolig i sin barndoms San Simeon.

Da han engasjerte arkitekten Julia Morgan i 1919, var det for å få reist en skarve bungalow, forteller biografene. Men prosjektet spiste på seg i takt med forretningsutvidelsene på 20-tallet, og da Hearst flyttet ut i 1947, anså han seg ennå ikke som ferdig. I år er det 50 år siden "the Ranch" ble overgitt til staten California som historisk museum.

Forhekset av åsen

Eneste adgangsmulighet er per offisiell buss. Hver sesong ytes 800.000 guidede turer med utgangspunkt i visittsenteret ved foten av "den forheksede åsen", som Hearst yndet å kalle den. Godt voksne Hollie Stotter leder an i dag.

Jeg tenker dere skal bli forbløffet, sier hun, skjenner på blitzfotograferende russere og sjarmerer brasilianerne i følget med velvalgt portugisisk.

Mest forbløffende er hovedbygningen Casa Grande, med 115 rom, inkludert storstua hvor Hearst underholdt sine innflytelsesrike gjester. Det var ikke hvem som helst som ble fløyet inn fra Hollywood og andre maktsentra for å holde ham, kona Millicent og elskerinnen Marion med selskap: Winston Churchill, George Bernard Shaw, Charles Lindbergh, Cary Grant, Buster Keaton, Errol Flynn, Charlie Chaplin, Greta Garbo.

Samtlige gjorde klokt i å skjære ned på sladder og skryt ved langbordet.

Alt du sa, kunne havne i morgendagens aviser, påpeker Stotter, vel vitende om at Hearst kontrollerte et 50-tall trykte medier i løpet av karrieren.

Citizen Hearst

"Et mesterverk rundt hvert hjørne" er ett av slagordene i Hearst Castle. Vår mann tok særlig for seg i mellomkrigstida, da den gamle verden ble som ny for USAs bemidlede.

"Han hadde absolutt ingen baktanker når det gjaldt å røve med seg europeiske kunstskatter til spottpris. Akkurat som romerne strippet de greske øyer for verdier 2000 år tidligere, feiret 20. århundre-amerikanere av Hearsts kaliber sitt rikes gryende dominans," skriver David Nasaw i prisbelønte "The Chief: The Life Of William Randolph Hearst" (2000).

I boka tegnes et kontrast- og konfliktfylt bilde som ikke stemmer 100 prosent med informasjonsfilmen og solskinnshistorien turister flest starter hjemme hos-opplevelsen med. Verken "The Chief" eller "Citizen Kane" Orson Welles-klassikeren som var basert tilstrekkelig på Hearsts liv og virke til at han forsøkte å forhindre premieren er å oppdrive i suvenirsjappa.

Det er til gjengjeld Robert og Lynn Male, tredjegangsbesøkende ektefeller fra Evergreen, Colorado.

Hearst og hans samtidige representerte en veldig interessant periode i amerikansk historie, mener Robert.

Slottet har et veldig europeisk preg. Det er veldig fint å se, siden vi ikke har så mye av det her, istemmer Lynn.

Sølv og sjøløver

Malerier, skulpturer, lamper, møbler, verdipapirer, sølv- og glassgjenstander, orientalske og indianske tepper: Det fantes knapt den ting Hearst ikke ivret etter og kjøpslo om. Håndplukkede agenter støvsugde auksjonshusene for ham, slik at sakene etter hvert krevde et helt lager i New York på forbifarten vestover.

Klodens største private dyrepark er imidlertid borte nå. I velmaktsdagene, i 1928, rommet den over 300 skapninger, deriblant 27 antiloper, 44 bisoner, tre pumaer, en leopard, en gepard, flere typer bjørn, en sjimpanse, en tapir og to lamaer. Arven begrenser seg til en og annen malplassert sebra, for ikke å glemme sjøløvene som rauter i stillehavgapet.

Forfatter Nasaw beretter ellers om polobanen som skulle anlegges "very large and very good" på området. Det ble det aldri noe av, ettersom ingen av Hearsts utvalgte spilte polo.

Forgylt i gull

Siste stopp på omvisningsrunden er innendørsbassenget, angivelig modellert etter Caracallas bad i Roma. Om ikke alt er gull som glimrer, er så faktisk tilfelle her. Interiørdesigneren Rachel fra Chicago er desto mer imponert.

Det var på lista mi, sier hun.

Vi har hver vår liste over steder vi vil se før vi dør. Dette var på hennes, forklarer kjæresten og businesskonsulenten Evert fra Washington DC.

Slikt vitner om samlerinstinkter Hearst himself nok ville nikke anerkjennende til.



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere