RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hjerteskjærende sorg


FOTO: Marion Juliussen
FOTO: Marion Juliussen
I går, to uker etter drapene på Utøya, ble 16 år gamle Thomas Margido Antonsen bisatt i Romsås kirke.

ROMSÅS: Kirken ble langsomt fylt opp av mørkkledde mennesker. På hver stol lå en rød rose. Murveggen bak alteret skinte i blått; belyst av en mengde små lys som fikk den til å ligne en stjernehimmel.

Noen ungdommer gråt høyt i møte med kisten; som om det først nå virkelig gikk opp for dem at vennen Thomas ikke lenger skal være blant dem.

Fortvilte unge mennesker. Det var så uendelig trist.

Vårt lille land

Dette var én av 69 Utøya-begravelser med hundrevis av sørgende foreldre, søsken, besteforeldre, kjærester og venner som foregår i disse dager. I Norge, det lille landet, som Ole Paus kaller det. Samtlige av de unge omkomne var engasjerte og ansvarsbevisste mennesker med verdier og planer for fremtida som inkluderte ikke bare dem selv, men fellesskapet.

Omfanget av sorg og tårer er uendelig; mange av de etterlatte er rammet for livet. Tankene går til mannen som mange ikke vil uttale navnet på; han som kaldt og rolig forårsaket dette marerittet. Hvordan er det mulig? Vil vi noen gang kunne fatte det?

Da klokkene ringte bøyde de fleste hodet og stillheten fylte kirkerommet.

Lot seg ikke stoppe

Sogneprest Hanne Kleveland kunne fortelle at Thomas trådte sine første barnesko på Vålerenga hvor han gikk rundt i gatene og heiet på Bodø Glimt inntil moren tok han for seg og rettet opp i misforståelsen.

Så flyttet familien til Romsås og en vanskelig tid begynte for den glade og varmhjertede gutten. Han ble mobbet på skolen, og ofte kom han hjem etter skoletid og var lei seg. Men han lot seg ikke stoppe. Han ville noe med livet sitt og ble stadig tryggere på seg selv. Og han skjønte tidlig hva som er viktig i livet.

Han var en snill og god gutt som sto opp for andre, også da han slet med mobberne på skolen, fortalte en av hans venninner.

BU-leder og statsminister

Han ble aktiv i Speider’n og i Framfylkningen, og på sin 15-års dag meldte han seg inn i AUF. Som så mange av de omkomne vokste han tidlig gjennom engasjement og den politikken som passet hans tanker og verdier. Han fikk tillitsverv og erfaring med ledelse, både i politikken og på skolen.

I Framfylkningens sentralstyre var han den yngste gjennom tidene, og det var en kjent sak at drømmene og planene var mange. Blant annet ville han bli BU-leder i bydelen når tida var inne, hadde han betrodd noen venner, og han så heller ikke bort i fra at han senere kunne bli statsminister.

Rektor Terje Andersen på Bjøråsen skole, hvor Thomas avsluttet ungdomsskolen bare en måned før han ble drept, omtalte ham i sitt minneord som en ener, både faglig og sosialt.

Han blomstret det siste året på ungdomsskolen, fortalte han. Han brøt grenser og tok store skritt i livet sitt. Som leder av elevrådet og representant i skolens styre, profilerte han skolen vår på en flott måte, mente rektoren.

Stolt av Romsås

– Thomas var en stor personlighet som ble drept av en feig og ynkelig fyr som jeg ikke en gang vil nevne navnet på, slo Jan Bøhler (Ap) fast i sitt minneord.

– Thomas var stolt av å bo på Romsås og være en del av det nye flerkulturelle samfunnet som denne massemorderen ville drepe.

Jan Bøhler fortalte at han kjente seg igjen i Thomas, hans verdier og forholdet til naturen og marka rundt Romsås.

– La oss nå bygge på de gode minnene om Romsås-gutten, avsluttet han.

Før kisten ble båret ut ble Chris Medinas What Are Words spilt.
 

LES OGSÅ: Hele Romsås i sorg

LES OGSÅ: - Hvor var gud oppi det hele?
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere