RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Holmlia - Holm gård

Syrinbuskene på knausen ved Rosenholmveien 4 er det eneste som i dag er igjen etter Holm gård. Gården, som i etterhvert ga navn til Holmlia, har røtter helt tilbake til 1300-tallet.

I Nordstrands Blad fra mai 1964 kan en lese om Holm gårds historie, her er en forkortet versjon: I lensregnskapene fra 1560 er gården oppført som Hovedøya Klosters gods. Senere har den sannsynligvis vært lagt innunder Kronen. Som Krongods ble skylden forhøyet i år 1617. I 1667 solgte Kronen Holm sammen med Hvitebjørn i Oppegård til Michael von Opitz som var oberst og kommandant på Akershus festning. Da proviantforvalter Helle Holst overtok gården i 1699 ble den lagt under Store Ljan gård. Frem til 1847 har de hatt samme eiere. I senere tid er gården utparsellert til industri og boliger. Her ligger bl.a. Betongmasts fabrikk med lager med sidespor fra jernbanen. I 1964 skriver Nordstrands Blad videre: Vi snakket med en del personer her ute som betegnet Holmlia som den "bortgjemte grenda". Her finnes ikke en butikk på lang lei eller en lokal velforening til å ta seg av saker og ting som er påkrevet, beklaget de seg. Det var altså den gang for 40 år siden.
Navnet Holmlia. Hallagerbakken skole skriver på sin hjemmeside: Navnet Holmlia er av nyere dato. Det oppsto i midten av 30-åra da stoppested for Østfoldbanen ble anlagt ved Holm gård. Folk her foreslo navnet Holm, men NSB kunne ikke gå med på det, fordi det allerede var et stoppested med det navnet på Vestfoldbanen. De foreslo i stedet Lia, etter den gamle husmannsplassen Lia som lå i nærheten. Kompromisset ble en sammensetning: Holmlia. Holmlia er en del av bydelen Søndre Nordstrand.
I. Thidemansen. På Holmlia lå det tidligere en velstelt og flott gård som het Holm. Gården ble drevet fram til omkring 1950. Den siste brukeren var I. Thidemansen, en mann som omtales med respekt og kanskje en viss ærefrykt av folk som husker ham. I. Thidemansen var, selv om han var født og oppvokst på en gård, ingen vanlig gårdbruker. Mesteparten av sitt voksne liv hadde han drevet med helt andre ting enn gårdsarbeid. Han ble født i 1864 og vokste opp på en gård ved Tønsberg. Han utdannet seg til smed og en gang var han med som smed på en hvalfangstskute. Han tok imidlertid også en teknisk skole og kalte seg gjerne for "ingeniør" eller tekniker. Hans ambisjoner gikk nok i den retning for han dro tidlig til Kristiania for å starte forretningsvirksomhet. Hans egentlige navn var Johan Thideman Norendal, etter gården han var fra. Navnet I. Thidemansen var noe han fant på selv da han kom til byen. Han syntes sitt virkelige navn var for "bondsk" og mente det ikke dugde når han var ute etter lån og "good-will" i hovedstaden.
Industrimannen. Med sitt nye navn kom han raskt på banen. Han var ennå i midten av 20-årene da han startet I. Thidemansens Mekaniske verksted og Pengeskabsfabrikk i Kristiania. En viktig inspirasjonskilde var den franske ingeniøren Gustave Eiffel (1832-1923), mannen bak Eiffel-tårnet. Thidemansen hadde lest en bok om Eiffel og hans geniale konstruksjoner og fant nok ut at det var mye å hente her. Han nøyde seg nemlig ikke med boka, men dro av gårde med båt til Frankrike for selv å ta Eiffels brokonstruksjoner i nærmere øyensyn. Til fots trålet han Frankrike på kryss og tvers og gjorde sine notater og observasjoner. Hadde det vært i dag, ville han kanskje risikert tiltale for industrispionasje, men i ettertid framstår heller den unge mannens pågangsmot som imponerende. Lærerikt må det ha vært, for I. Thidemansens Mekaniske Verksted kom til å stå bak de fleste broene på Bergensbanen. Han sto imidlertid også bak mer urbane innretninger, som den tidligere "Pater Noster"-heisen i Sjøfartsbygningen i Rådhusgaten.
Trodde alt var slutt. Økonomisk gjorde Thidemansen det svært bra, og det kan ikke ha vært med lett hjerte han solgte bedriften i 1925. Han var blitt syk og måtte legges inn på sykehus for operasjon. Han fryktet resultatet av operasjonen og solgte bedriften for å sikre at det ville være penger igjen til hans enke og arvinger. Operasjonen var imidlertid vellykket, og få år senere startet I. Thidemansen friskt på nytt, i en alder av 64 år!
Kjøpte Holm gård. I 1928 kjøpte han Holm gård og startet som gårdbruker. Det var neppe noen dårlig gård han overtok etter den tidligere eieren, Prestangen, men hans forretningstalent og pågangsmot kom nok likevel godt med. Selv i 30-åra, da mange slet hardt for å få endene til å møtes, klarte Thidemansen seg bra og gikk med overskudd. Som på de fleste andre litt større gårder drev Thidemansen melkeproduksjon og utkjøring av melk til faste kunder, med hest og vogn. Gris og høns hadde han også, men i tillegg hadde han et våkent øye for lønnsomhet og satset på det han til enhver tid mente ville kaste mest av seg. Et år kunne han satse enormt på gulrøtter, et annet år på gjess. Egen mølle, drevet av elektromotor, fikk han satt opp, og hans ingeniørtalent kom også til nytte i form av enkle innretninger som lettet gårdsarbeidet. Øye for god ingeniørkunst hadde han fortsatt. Mens mange andre pustet lettet ut da den gamle jernbanebrua over Ljanselva ble sprengt i 1929, skal Thidemansen ha sukket: - Dette er noe av det tristeste jeg har sett. For Ljansviadukten mente han var en flott konstruksjon.
Pjolter. Thidemansen var en mann det sto respekt av, og han var nøye på formene. Selv med gamle venner var han Des. Når de kom på besøk, ble det drukket pjolter av høye glass. En av dem, Arnesen, bodde på Nordstrand og de to avla ofte visitter hos hverandre. Etter at Holmlia stoppested ble anlagt, pleide de å spasere den ene veien og ta toget tilbake.
I. Thidemansen døde i 1948, 84 år gammel. Etter en avtale inngått før krigen, ble Holm gård da kjøpt av en privatperson. Vedkommende solgte umiddelbart videre til kommunen, og Holm gård ble senere revet. Holm gård hadde røtter tilbake til middelalderen.
Gammel gård. Gården er nevnt allerede i Biskop Øysteins jordebok fra omkring 1390. Her får vi vite at en gang før svartedauen i 1349 bodde det en kar her som het Hallvard. Han ble nevnt i jordeboka fordi han hadde skjenket en del av Vevelstad gård i Ski til kirken.
Holm gård lå på østsiden av krysset der Rosenholmveien munner ut i Holmliaveien, omtrent der Esso-stasjonen og Rema ligger i dag. For dem som ikke har sett gården, skal det nå atskillig fantasi til for å forestille seg hvordan det en gang så ut. Den som har øynene med seg, har kanskje lagt merke til noen syrinbusker på knausen ovenfor krysset ved Rosenholmveien 4 det er det eneste som i dag er igjen etter Holm gård.
Informasjon om I. Thidemansen er gitt av hans sønnesønn, Johan Thidemansen, som også har lånt ut bildene.
Artikkelforfatteren, Arnfinn Nygaard, har skrevet en bok om Holmlias historie, som ble gitt ut av Søndre Ås gård og miljøsenter. Boka er på 128 sider, rikt illustrert.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere