Hun er Norges første sykepleier

Gunnar Jerman på trammen til Diakonissemuseet på Lovisenberg. FOTO: Anita Bakk Henriksen

Gunnar Jerman på trammen til Diakonissemuseet på Lovisenberg. FOTO: Anita Bakk Henriksen

Ingen kvinne har reist slikt minnesmerke over sitt liv som Cathinka Guldberg. Forfatter fra Skillebekk Gunnar Jerman hedrer den kvinnelige pioneren fra St. Hanshaugen.

LOVISENBERG: Grunnleggeren av Lovisenberg sykehus er Cathinka Guldberg.

En kvinne som stod utenfor

sin tids ulmenden kvinnekamp, men likevel gjorde mer for kvinnesaken enn noen av sine samtidige, sier forfatteren.

Han har gått kvinnelige norske pionerer i sømmene, og mener at det ikke er uten grunn at diakonissen fra Christiania er hevet opp på pidestall.

Fulgte sitt kall

Historien om Cathinka Guldberg handler om en kvinne som fikk et kall og lød det. Hun ga sykepleieryrket anseelse og status i Norge, og bygde samtidig opp Diakonissehuset på Lovisenberg i Oslo.

Guldberg var rikmannsdatter og det var forventet at hun skulle finne seg en livsledsager. For like selvfølgelig som at guttene skulle få seg en solid utdannelse, var det at pikene ikke skulle få det. Etter en brutt forlovelse 1866 reiste Cathinka og søsteren til en venninne til Kaisersweth, Tyskland, for å utdanne seg til Norges første syekpleiere. Her fikk hun også oppleve krigens grusomheter, som var en stor utfordring. I september 1867 fikk hun et brev av sin fetter Julius Riddervold, som var sekretær i Indremisjonen. Han spurte om Cathinka kunne tenke seg å komme hjem og bestyre et kommende diakonissehus. I 51 år ble hun værende der som bestyrerinne.

Hun legemliggjorde den institusjonen hun hadde skapt og ble selv en institusjon, sier Jerman.

Vanskelig prosess

Arbeidet Gunnar Jerman har hatt med å finne stoff om de 14 kvinnene har vært utfordrende. Nå skal det sies at Guldberg har ikke vært den vanskeligste, det finnes veldig mye stoff om henne, hun er tross alt en meget viktig skikkeligse som banet vei for fremtidens kvinner, sier han.

Det har tatt han to år å skrive ferdig boken om de 14 kvinnene, men da har forfatteren også holdt på med mange andre arbeid i mellomtiden.

Hvem av de 14 ville du truffet om du kunne gått tilbake i tid?

Ja, det er det flere som har spurt meg om, og svaret er at jeg ikke vet. Hvordan velge mellom så fantastiske kvinner, som på hver sin måte har gjort noen helt utrolige bragder, det går ikke an, sier Jerman og smiler.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.