*Nettavisen* Nyheter.

Hvem er hvem i deponisaken?

Mange aktører har vært fremme i deponisaken. Her får du en oversikt:

Secora AS er entreprenøren som har utført arbeidet med mudring, deponering og tildekking. Selskapet ble etablert i 2005 da Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i et eget aksjeselskap og er eid av Nærings- og handelsdepartementet. Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot Secora AS og fire ansatte for brudd på forurensningsloven. Tiltalen har bakgrunn i at det i perioden fra mars 2006 til desember 2007 skal ha blitt dumpet inntil 33.000 kubikkmeter forurenset slam i overflaten ved Malmøykalven og at det ved rundt halvparten av 1160 loggførte deponeringer var manglende overvåking. Secora er også tiltalt for å ha tømt kloakk rett i Oslofjorden. De ulovlige deponeringene i overflaten ble kjent etter at en tidligere skipper i selskapet sto fram og fortalte om praksisen.

Oslo Havn KF er tiltakshaver for oppryddingen i Oslofjorden gjennom prosjektet Ren Oslofjord. Prosjektet er en del av Oslo kommunes helhetlige tiltaksplan for opprydding av forurensende bunnsedimenter i Oslo havn. Oslo Havn KF er heleid av Oslo kommune. Oslo kommune, Oslo Havn KF og prosjektleder for Ren Oslofjord, Torild Jørgensen er tiltalt for medvirkning til brudd på forurensningsloven. Kommunen og Oslo Havn er også tiltalt for å ha avgitt falsk forklaring i det de har unnlatt å rapportere om de mange mangelfulle overvåkingsresultatene fra deponeringene.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utformet og utført mye av miljøovervåkingen i forbindelse med mudringen og deponeringen. NGI konkluderte nylig i en rapport at deponeringen har vært en suksess og at miljøbudsjettet er overholdt. Da er det regnet med ulovlig forurensning på 1.500 kubikk, og ikke inntil 33.000 kubikk som statsadvokaten mener er ulovlig dumpet. NGI står tiltalt for på samme måte som Oslo Havn å ha avgitt falsk forklaring i det de har unnlatt å rapportere om de mange mangelfulle overvåkingsresultatene fra deponeringene.

– En rekke andre selskaper og institusjoner, blant andre NIVA, NGU, Universitetet i Oslo og Veritas har vært brukt i forbindelse med overvåking og kontroller av prosjektet.

Flertallet i Oslo bystyre, bestående av Høyre, FrP, Venstre og SV vedtok i oktober 2005 å gå for sjødeponering av forurensede masser i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Ap og KrF stemte imot deponeringen i sjøen. Kostnadene for prosjektet fordeles i et spleiselag mellom Oslo kommune, SFT og Miljøverndepartementet.

Statens forurensningstilsyn (SFT) ga 20. september 2005 forurensningstillatelse på deponering av inntil én million kubikkmeter forurenset slam i dypvannsdeponier. SFT er også med i spleiselaget og har betalt 40 millioner kroner til opprydding i Oslos havneområder og 29 millioner kroner til opprydding i utvalgte småbåthavner i tiltaksområdet. SFT har også finansiert miljøovervåking i forbindelse med oppryddingen med rundt 7,5 millioner kroner. Midlene kommer i tillegg til miljøovervåkingen som Oslo Havn KF er ansvarlig for. I tillegg har SFT bidratt med cirka 4,5 millioner kroner til diverse utredninger.

Motstanderne mot dypvannsdeponiet representerer en rekke organisasjoner: Simensbråten og Ekeberg Arbeidersamfunn gjorde folk først oppmerksom på saken våren 2003. I ettertid har Folkeaksjonen mot giftdumping (med blant andre Kai Aspheim og Knut Chr. Hallan), Innbyggerinitiativet på Nesodden, Neptun (med støtte fra hotellkongen Petter Stordalen), Norges Miljøvernforbund og Norges Velforbund vært blant de ivrigste motstanderne. I tillegg har Greenpeace og Bellona engasjert seg. Norges Naturvernforbund har hele tiden støttet deponeringen i sjøen.

Gjennom folkemøter, aksjoner, anmeldelser og tett oppfølging av deponisaken har motstanderne oppdaget en rekke kritikkverdige forhold som har resultert i økt overvåking, bedre rutiner og etter hvert en politietterforskning som nå bunner ut i rettssaken som starter mandag.

Nesodden kommune er grunneier på 85 prosent av deponiområdet. Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven ble valgt på grunn av geografiske beliggenheten, at bassenget var forurenset fra før (har vært dumpeplass for kondemnerte båter og overskuddsmasser), lavt oksygeninnhold i bunnvannet store deler av året og vanndybde ned mot 70 meter med grunne terskler. Nesodden kommune vedtok først å støtte bruk av dypvannsdeponiet, men har i ettertid opphevet reguleringsplanen, uten at dette har endret på fremdriften og deponeringen.

De forurensede massene fra havnebassenget og småbåthavnene inneholder blant annet polyklorerte bifenyler (PCB), tributyltinnforbindelser (TBT), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og kadmium (Cd). Disse stammer fra tiår uten fokus på utslipp og miljø fra industrien og fra store mengder urenset kloakk og overvann som fra slutten av 1800-tallet og frem til opprettelsen og oppgraderingen av renseanleggene i nyere tid har rent rett i havet. Giftstoffene er ikke akutt giftige, men kan tas opp i næringskjeden og lagres i kroppens fettvev og lever. På sikt og sammen med andre miljøgifter man utsettes for, kan de være skadelige. Den forurensede sjøbunnen defineres imidlertid ikke som farlig avfall.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.