RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvor mye kan vi egentlig hjelpe?


Ane, Ingunn og Maia på workshop
Ane, Ingunn og Maia på workshop
Fredag 13.februar reiste Ane Marie Anderson fra Sofienberg til Liberia i regi av ungdommens rettighetsorgan i Plan Norge (URO). Hver dag vil hun blogge her på Østkantavisa. Dagens blogg er fra onsdagog her snakker hun blant om pengene som skal hjelpe ungdommene.

Andre dagen med workshop har gått etter planen og jeg har fremdeles et veldig godt inntrykk av ungdommene vi skal samarbeide med i fremtiden. Vi måtte likevel jobbe oss gjennom et par misoppfattelser. Det har tatt lang tid å få ungdommene her til å forstå at vi har lovet å samle inn 45 000 dollar til en skole her i Foya, og at det er veldig mange penger for oss. Det virker som om de har hatt en oppfatning av at vi kommer og kan hjelpe dem med alt som har med penger å gjøre men det kan vi ikke. Vi har som ungdommer fra Norge ikke mulighet til å love ungdommene i gruppa penger til transportmidler og møtelokaler. Vi kan heller ikke love lærerlønninger eller skolemat. Plan her i Liberia hjelper til med å bygge offentlige skoler, men driften av skolene ligger til utdanningsdepartementet, ikke internasjonale organisasjoner.

SE BILDER HER

Det er tydelig at de unge her i Liberia har en oppfatning av at vi som er fra vesten har en overflod som vi kan gi mye av, og det stemmer også til en viss grad. Likevel er det viktig at vi også stiller krav til dem som får, slik at de ikke utelukkende blir passive mottakere. Det vil ikke bare gjøre arbeidet med gjenoppbyggingen av land som Liberia lettere, det vil også være med på å styrke selvfølelsene til innbyggerne her. Skape eierskap til eget land. Det virket for meg som om ungdommene i løpet av workshopen fikk en sterkere følelse av at fins ting de kan gjøre selv, som ungdomsgruppe. Jeg gleder meg til å se hva de finner på i fremtiden.

I løpet av dagen var det mange som var innom lokalene for workshopen vår. Det var visst ikke så vanlig med denne typen møter. Jeg var så heldig å få møte Sarah, som hadde med seg en liten gutt. Gabriel på fire måneder var helt skjønn, en fantastisk, sunn og frisk liten unge vaksinert på den lokale helsestasjonen. Det likevel en litt bitter ettersmak når mor kun er 16 år, og bor for seg selv sammen med bestemoren.

På vei hjem fra Foya stoppet vi en liten stund i Kolahun by. Morris fra kontoret i Monrovia fortalte at byen hadde vært en sto slagmark mellom regjeringsstyrkene og opprørerne under krigen, og ødeleggelsene var veldig tydelige. Det var nedbrente hus over alt, og vi kunne se kulehull i en skole vi kjørte forbi. Vi kom i prat med to gutter som var på vei forbi oss, og lurte på hvor vi var fra ettersom vi alle hadde like Plan t-skjorter på. Det viste seg at dette var to ungdommer med i utviklingsprogrammet under sport og ungdomsdepartementet som ministeren fortalte oss om. De var utplassert i Kolahun sammen med fire andre for å fungere som lærere på en lokal skole i ett år. Utrolig kult å møte liberianske ungdommer med lang skolegang bak seg, som nå var med på å gi andre det samme.

Nå sitter vi inne på gjestehuset og hører på at det regner utenfor. Det regner visst mye her i Liberia.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere