RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvor vil du ha ditt stille område?


et stille område.
et stille område.
EU stiller krav til stille områder. Nå inviteres lokalbefolkningen til møte for å diskutere hvor vi ønsker å ha våre oaser fra støy.

ST. HANSHAUGEN: Begrepet stille områder har sin opprinnelse i et EU-direktiv. Stille områder ble første gang introdusert i de nasjonale forskrifter og retningslinjer om støy i 2005. Kommunene har med dette fått et verktøy til å ivareta støysituasjonen i offentlig tilgjengelige uteområder. Befolkningen bør tilbys områder med støynivåer som er enda lavere enn hva som ofte må godtas for uteareal ved bolig.

I løpet av de siste 20-30 årene har støy fått stadig større oppmerksomhet i norsk by- og tettstedsplanlegging. Tradisjonelt har tiltak mot støy rettet seg mot større vei- og jernbaneanlegg, flystøy og forsvarets skyte- og øvingsområder. Tiltak mot støy i Oslo har bestått av trafikk- og veiomlegging, bygging av tunneler, etablering av støyskjermer og fasadetiltak. Tiltakene har vært rettet mot å skjerme bomiljøet, men mange plages fortsatt av støy i Oslo. Støy utgjør i dag et vesentlig samfunnsproblem, fastslår Friluftsetaten.

Fremtidsrettet støyforvaltning betyr i dag å se bomiljø, nærmiljø, gater, plasser, parker og friluftsområder i sammenheng. Det vil fortsatt være viktig å dempe spredning av støy fra kilden. Vi vil fremover se mer av forskning, tiltak og krav som er rettet inn mot å dempe støyen fra selve kilden. Virkemidlene kan bestå av støysvake veidekker, nye typer dekk, mer stillegående kjøretøy samt hastighetsreduksjoner i tettbefolkede strøk.


Stillhetstegn

Stille områder er offentlig tilgjengelige områder som er egnet for rekreasjon og friluftsaktiviteter. Stille områder kan være områder av ulik størrelse og karakter. Grøntområder, turveier, kirkegårder, plasser, torg, Oslomarka og overgangssonen til Oslomarka, er eksempler på aktuelle stille områder. Det kan bli stilt krav til at støy i et stille område ikke skal overskride bestemte grenseverdier. Støykravene kan etter nevnte forskrift og retningslinje utelukkende rettes mot vei, bane, havn, fly, industri og terminaler, og ikke i forhold til for eksempel uteservering, konserter og ballspill. Et stille område er et avgrenset offentlig tilgjengelig område egnet til rekreasjon og friluftsaktivitet. Området skal være tilrettelagt for hvile, adspredelse og/eller fysisk aktivitet i omgivelser skjermet eller i god avstand fra dominerende støykilder. Stille områder i Oslo må omfatte de viktigste områdene for befolkningen, og områdene skal sikres mot ytterligere støybelastning. Nye støykilder skal lokaliseres slik at stille områder ikke forsvinner eller reduseres i omfang. Områder som på sikt har potensial for å bli et viktig rekreasjons- og friluftsområde for befolkningen kan også utpekes som stille område.

Ikke noe valg

Oslo kommune er etter forskrift pliktig til å inkludere stille områder i kommunens handlingsplan for støy, som skal ferdigstilles 1. halvår 2008. De stille områdene skal registreres og kartlegges med sikte på sikre befolkningen tilgang til et tilstrekkelig bredt tilbud av områder i fremtiden. Selve omfanget av stille områder i Oslo vil bli avklart som del av arbeidet med handlingsplanen. Ambisjonen er at planen skal vise hvordan de stille områdene kan sikres mot ytterligere støybelastning og peke på aktuelle virkemidler for å forbedre støysituasjonen i områdene på kort og lang sikt.

Friluftsetaten har sammen med Plan- og bygningsetaten drøftet hvilke steder de ønsker som "stille områder". De stille områdene bør være relativt beskyttet mot støy for å ha et best mulig grunnlag for å oppfylle kravene i forskrift og retningslinje. Dessuten bør områdene ha et klart potensial for å bli et viktig stille område. Mindre områder som er omgitt av støykilder som må forventes å vedvare, vil derfor i stor grad automatisk falle bort.


Hva er gjort til nå?

Sommeren 2007 har etatene grovregistrert 70-80 mulige stille områder på bakgrunn av faglige drøftelser om hvilke kategorier og typer av områder som kan være egnet som stille områder.

God geografisk spredning og finmaskethet er satt som de viktigste kriteriene for den første registreringen og kartleggingen av stille områder som er foretatt i Oslo. Siktemålet har vært at alle beboere skal tilbys et stille område med akseptabel tilgjengelighet og som ikke er lokalisert i for lang avstand fra boligen. Områdene er gjerne, men ikke nødvendigvis, en del av den store sammenhengende grøntstrukturen. Grøntplanen og Grønn plakat er lagt til grunn, herunder regulerte friområder og randsonen til Marka. I tillegg er det registrert en del parker og kirkegårder samt (tilhørende) deler av grøntdrag, turveitraseer, elvedrag og andre vann-nære områder, som er av en slik størrelse og karakter at de kan fungere som selvstendig eller del av et stille område.


Medvirkning fra lokalfolk

Forskriften setter krav til tidlig medvirkning fra lokalbefolkningen i utarbeidelsen av handlingsplaner. I samarbeid med lokalbefolkningen ønskes det nå å velge de viktigste stille områder blant de 70-80 områdene som er kartlagt. For de områdene som på overordnet og prinsipielt grunnlag er pekt på som aktuelle stille områder, er det ønskelig med lokale korrektiv i forhold til om stillhet er den viktigste kvaliteten i områdene. Kommunen er avhengig av råd og informasjon fra lokalkjente og brukerne av de aktuelle stille områdene, slik at det er de viktigste områdene for befolkningen som blir ivaretatt.

PS! Møtet finner sted mandag 15. november kl 18-20.30 i Sagene Samfunnshus.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere