RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Hvordan fjerne det virkelige klasseskillet»


Det virkelig urettferdige her i livet ville jo være at uansett hvordan du innrettet ditt levesett, så skulle du komme ut på likt, skriver Lars Asbjørn Hanssen.
Det virkelig urettferdige her i livet ville jo være at uansett hvordan du innrettet ditt levesett, så skulle du komme ut på likt, skriver Lars Asbjørn Hanssen. Foto: Illustrasjonsfoto

Dagsavisen hadde nylig et oppslag om rystende klasseskille i Oslo.

Det er nemlig stor forskjell på hvor lenge folk lever. Enkelte steder i Oslo er de så uforskammet at de lever 12 år lengre enn i andre deler av byen.

Dette er urettferdig og totalt uakseptabelt, ifølge Audun Lysbakken og Erik Solheim fra SV.

Sett bort fra den genetiske komponenten, påpeker forskere i samme artikkel at her er det komplekse sosiale årsaker som henger sammen med utdanningsnivå, inntekt, helse, kosthold og trening.

Hvordan kan da, som SV og Ap later til å tro, at det er bosted som er det avgjørende moment?

Alt dette kan man da faktisk få til med egeninnsats også om man ikke bor i Oslo vest.

Hvilket da også skjer. Da må det være et resultat av hva du selv gjør og ikke hvor du bor. Kan det sies å være urettferdig?

I Vestre Aker er snitt alder for menn 80 år og i Sagene 68 år. SV hevder at dette, som de betegner som et klasseskille, blir en viktig sak og det store spørsmålet i valgkampen. Utmerket, Lysbakken.

Hvordan vil da SV fjerne dette klasseskillet? På samme måte som de skulle fjerne fattigdommen?

Klassisk sosialistisk løsningsteori er å ta fra de som har og gi til dem som ikke har.

Hvilket i dette tilfellet ville medføre at de som nå blir 80år, får redusert sin levealder til 74år, mens de som før ble 68 får nå økt sin levealder til 74. Her gjelder det om å foreta strategiske valg for å holde seg i live!

Det virkelig urettferdige her i livet ville jo være at uansett hvordan du innrettet ditt levesett, så skulle du komme ut på likt. Men på alle livets områder så viser erfaring at egeninnsats nytter!

Det kalles frihet under ansvar. Du velger selv.

Det innebærer at alle valg har sine konsekvenser. Disse må vi leve med slik at vi ikke havner i ansvarsfraskrivelsens dype hull. Der nede står det alltid en journalist eller en politiker og venter på å støtte deg i at det var samfunnets skyld og ansvar er deg fritatt.

Er det mulig å tenke seg at ved å satse knallhardt på utdanning så er det den beste veien til å nå målene for alle i et samfunn. Da snakker jeg her om likeverd mellom teoretisk og praktisk utdanning.

Her har vi en lang vei å gå i vårt teoretiserte skoleverk som ikke har tatt høyde for at vi er ulike personligheter. Det vil alltid være noen som er dyktigere innen sitt fagområde.

Heldigvis. Det være seg om å bli best i langrenn, bli en dyktig fagarbeider som en dyktig advokat eller politiker. Kanskje er det dette de rødgrønne sosialister synes er så urettferdig? At vi mennesker ikke er skrudd sammen helt likt.

De evner ikke å se at det er en styrke for et samfunn å spille på hverandres sterke sider. Ingen er nemlig best i alt. Det betyr at vi trenger hverandre. Men det betyr også at vi må få leve våre liv etter egen personlig legning, interesser og verdier.

Det er ikke alle som synes det er toppen av livslykke å tjene mest mulig penger eller å sykle den store styrkeprøven.

Det er noe fascinerende med den sosialistiske tankegang at det som avviker fra det gjennomsnittlige, er et problem.

At dette syn fremmer det middelmådige samfunn, begriper de ikke. Og det middelmådige har aldri beriket verken den åndelige eller den materielle tilstand i et samfunn.

Utfordringen ligger i å verdsette hverandre som likeverdige mennesker, der vi alle er avhengige av hverandre på den ene eller den andre måten. Det er noen av oss som tidvis møter brattere bakker enn andre her i livet.

Noen startet til og med livet med et alvorlig minus. Da skal vi være parat til å hjelpe dem til et meningsfullt liv så langt vi bare evner!

For de aller fleste av oss innebærer det at når, der det har vært mulig å ha blitt hjulpet på rett vei, så må vi være innstilt på å gå selv.

Først da kan vi bli kvitt myten om hva som skaper urettferdighet og avskaffe klasseskillet.

Det siste blir vi ikke kvitt før den dagen kommer at vi ser og verdsetter den menneskelige verdien hos hverandre og at det er den som teller.

Det er først da vi har fjernet det virkelige klasseskillet.
 

Lars Asbjørn Hanssen
Vestre Aker Høyre

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere