RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I FRI DRESSUR: Alltid vinne, aldri tape!


Ansvarlig redaktør Tore Bollingmo
Ansvarlig redaktør Tore Bollingmo

Sølv er nederlag. Han er den evige toer. Vis meg en god taper, og jeg skal vise deg en taper. Alltid vinne, aldri tape!

Det er mange munnhell som forteller at kun det beste er godt nok. Alle som følger med på toppidrett vet at de aller beste også er de mest komprompissløse. Det ligger litt i sakens natur. Særlig i individuelle idretter, men delvis også i lagidretter, så tar enerne lite hensyn til andre enn seg selv. Store idrettsutøvere er også ofte store egoister. Ingen regel uten unntak, men skal du nå helt til topps i konkurransen er det greitt å ikke ha så mange andre fokus enn egen form og egne prestasjoner.

Når det gjelder toppidrettsutøvere så er det egentlig grei skuring. De fleste av disse er profesjonelle, det er jobben deres å være best mulig. Og ingen kan vel bebreide folk for å gjøre jobben sin best mulig?

Men denne innstillingen fra topidretten tar seg ikke like godt ut når den kommer til syne i mosjonsidrett eller enda verre; langt nedover i årsklassene. I bedriftsidretten kan det være komisk, i barneidretten kan det snarere være en trist opplevelse.

Jeg har selv vært med på bedriftsidrettsturneringer der vi har møtt lag som ikke har utvekslet så mye som et smil verken før, under eller etter kamp. Jeg har sett voksne folk kaste golfkøller i sinne på selskapsrunder, og andre gå i svart fordi de er i ferd med å tape en omgang kubbespill.

Ikke misforstå meg. Jeg mener for all del at man skal gjøre sitt beste i en konkurranse. De fleste elsker jo å konkurrere med seg selv eller andre i blant, og det er et herlig adrenalinkick når startskuddet eller fløyta går. Men når humøret tidvis virker helt borte hos voksne folk, så kan en jo lure på hva de har fått med seg av ballast fra barneårene.

Og det er der barneidretten kommer inn. For her har foreldre og aktivitetsledere et felles ansvar. Barn kan konkurere med største alvor nærmest fra de kan gå, og noen bruker barns natur som argument for mer topping av lag, mer selektering av spillere, mer spesialisering mot de idrettene hvert enkelt barn er best i. "Ungene vet jo hvem som er best, hvor mye de vinner og taper, de er mye mer nådeløse enn oss voksne" og så videre er melodien. Ja, selvsagt er de det, men det er jo ingen unnskyldning til å avlyse enhver form for oppdragelse eller sosialisering. Tvertimot, vil jeg si. Når idrettsforbundene lager retningslinjer for barneidrett, er de nok noe mer gjennomtenkte enn overivrige foreldre som har sett lyset for hvordan deres pode eller deres lag skal ta snarveier for å "hevde seg".

Medaljens bakside ved feil holdninger er, bokstavelig talt, er at barn som ikke hevder seg helt i toppen i slike omgivelser raskt mister interessen for idretten, og da kan en håpe at de finner seg en ny. Ofte så er tilfellet heller at de dropper ut av idretten som sådan, og det er det ingen som tjener på. Aktive barn leker best.

Selv er jeg en elendig golfspiller, har farlig høy kølle i innjebandyen, er ustø på slalåmski, svømmer bare bryst (var for dum til å lære crawl) over snittet svett i langrennssporet og når jeg sykler på min tilårskomne terrengsykkel henger tunga som et slips. Men da jeg vokste opp lærte vi at det viktigste ikke var å vinne, men å delta. Så jeg sparer i hvert fall helsevesenet for en del utgifter, da summen av mine tvilsomme idrettsprestasjoner er at jeg et par, tre dager i uken året rundt kommer meg opp av sofaen. Så på vegne av alle oss litt bak midten: la oss håpe at flest mulig av barna i den lokale idretten får med seg de samme holdningene! Toppidretten klarer seg nok uansett skal du se.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere