*Nettavisen* Nyheter.

I FRI DRESSUR: Babyboom

Jeg var en flittig og pliktoppfyllende skoleelev. Også i biologitimene fulgte jeg nøye med, og jeg husker godt timene med forplantningslære. Jeg vet med andre ord hvordan babyer blir til.

I det
siste har jeg likevel begynt å lure på om det er andre faktorer som spiller inn. Mistanken begynte å gnage da én etter én i min venneflokk kunne røpe at de var gravide. Samtidig. Det virker som om synkroniseringseffekten slår til også her, det er rett og slett smittsomt. Folk som er eldre enn meg har advart meg om at det kommer til å skje på denne måten, men jeg må innrømme at jeg likevel ikke var helt forberedt.

Det er
tydelig at det var mars som var den store måneden for innendørsaktiviteter. Seks jenter i min nærmeste omgangskrets skal bli førstegangsmødre til høsten. Ytterligere seks ønsker å bli det snarlig. Og selv om jeg er barnløs og singel, vet jeg nå mer om graviditeter enn en gjennomsnitts jordmor.

Jeg kan
berolige de nygravide med at trøttheten som regel går over etter cirka tre måneder. Sørg for å ha mat tilgjengelig så holder du kvalmen og ulvehungeren i sjakk. Mat smaker rart, vær forberedt på det. Du kan spise rå fisk hvis den har vært frossen, sier de, men hold deg unna tunfisk. Men så kommer den gode perioden, andre trimester. Da kan du så smått begynne å tenke på navn, strikkeoppskrifter og trilleturer rundt Østensjøvannet. Men det er vel ingen hemmelighet at de siste månedene kan være en prøvelse, innvoller som presses hit og dit og halsbrann og bekkenløsning og ryggsmerter. Men da nærmer det seg også den store dagen. Og så videre, og så videre... Telefonen min gløder om dagen.

Det er
utrolig hvor forskjellig folk opplever å gå gravid. Noen synes det er grusomt, andre en fantastisk opplevelse. Noen bekymrer vettet av seg, mens andre tar det med knusende ro. Uansett trår jeg gjerne til med et støttende ord eller to.

Det er
ikke en liten jobb å holde seg oppdatert på alle de gravides ve og vel. Men det er selvsagt veldig hyggelig. Og enda hyggeligere skal det bli å hilse på alle disse nye små menneskene som skal komme til verden.

Nå er
mine venner veldig omtenksomme av seg og de er stadig bekymret for at jeg skal få en overdose babysnakk. Noen ønsker ikke å snakke om det overhodet når jeg er i nærheten i fare for at jeg skal gå inn i en babyboomdepresjon. Det skjer ikke - vi går bare inn i en ny og spennende tid. Såfremt jeg slipper å høre detaljer om avføring og snørr og gørr når de små melder sin ankomst, har jeg ingenting imot babysnakk.

Så da
er det vel bare å brette opp ermene, gå til innkjøp av strikkepinner og forberede seg på våkenetter som barnevakt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag