*Nettavisen* Nyheter.

I FRI DRESSUR: En smultring til Hagen

Som politisk interessert redaktør i en årrekke har jeg ment mye om mange på lederplass. Jeg mener meg stort sett i stand til å levere meninger uten å bli altfor engasjert i saken privat. Men det finnes ett solid unntak. Stein Erik Hagen.

Han kom inn i mitt liv allerede mens jeg var skoleelev ved Ås videregående. Han startet sitt forretningsimperium med butikken Matkroken i etasjen under klasserommet der jeg fortvilet forsøkte å lære matte. Da en haug av oss fikk null på en prøve kjøpte jeg en pose smultringer i Hagens butikk for å trøste oss. På den tid hadde jeg ingen anelse om at det var en kommende mangemilliardær som solgte oss brus og boller i friminuttene.

Det var vel ikke før han gikk på prekestolen i Vålerenga kirke for ni år siden og talte mot grådighet at jeg og mange med meg fikk et mer personlig forhold til Stein Erik Hagen. Det var sterkt å motta en dirrende moralsk pekefinger fra en mann som hadde brukt hele sitt liv på å bygge opp et dagligvare-imperium, og som vi ikke akkurat forbandt med måteholden livsstil. Prekenen kvalifiserte likevel ikke til mer i mitt hode enn en plass på listen over alle dem jeg er glad jeg ikke kjenner.

Ethvert samfunn har sine klovner. Kremmeren Hagen skapte sin klovnerolle da han forsøkte å omskape seg til Timmy Gresshoppe og hjelpe oss i større spørsmål enn hviken pizza vi bør velge. Det var spesielt, men ikke akkurat egnet til å fremme aggresjon.

Mer personlig ble det senere. Nordstrands Blad var i sin tid eid av Orkla Media. Jeg og tusenvis av andre ansatte i konsernet anså Orkla for å være et selskap med langsiktige mål og en trygg arbeidsplass. Inntil Stein Erik Hagen kjøpte seg opp og ble største aksjonær. Han ville selge Orkla Media. Han klarte å overbevise de ansattes representanter om at han skulle få på plass en norsk løsning.

De ansatte støttet Hagen som ny styreleder i Orkla. Men så snudde han seg rundt og solgte til det britiske investeringsselskapet Mecom. I likhet med tusenvis av kolleger følge jeg meg lurt. Hagen lot pengene råde. Dagbladet beskyldte Hagen for å gråte krokodilletårer i etterkant. Hagen bedyret at salget ikke hadde skjedd med lett hjerte.

Han kalte beslutningen den vanskeligste han hadde tatt. For oss som plutselig var solgt til England var det ikke så lett å føle med Hagen. Vi var omtrent like lite begeistret som de ansatte i Ringnes som Hagen solgte til Carlsberg, og de ansatte i Rimi som ble solgt til nederlendere og svensker.

I disse dager er Stein Erik Hagen i sentrum av nyhetene igjen. Folk står i kø for å raljere over vår stakkars rike mann. Han vil flykte til Sveits. Han sjangler hit og dit og er både pompøs og forvirret, skrev Trygve Hegnar. Mens Harald Stanghelle mener Hagen oppfører seg som om han ikke vet at adelskapet i Norge ble avskaffet allerede i 1821. Personlig slutter jeg gjerne sirkelen og tildeler en smultring til Hagen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.