RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nordstrands Blads journalist Arne Vidar Jenssen.
Nordstrands Blads journalist Arne Vidar Jenssen.

I FRI DRESSUR: Fra vinter til vår

Endelig! Solstrålene kommer ikke bare sammen med isblå kuldegrader. De har varme i seg og føles behagelige mot vinterblek hud. Det er vår!

Det sildrer i takrenner, det renner små bekker langs fortauskantene. Det knaser i strøgrus mot bar asfalt. Dette har vi ventet på i månedsvis.

Ikke før har vi latt kollenbrøl stilne etter en kjempefest langs de flotteste skiløypene. Og om vi ikke har stått med norske flagg og heiet, har vi sittet i sofaen og fulgt de nordiske vinterøvelsene. Bare noen dager etter ble det blåst i fløyter og 22 mann entret mer eller mindre grønne flater. Sannelig har det gått fort fra vinter til vår.

Men så skjer det noe rart med oss. Vi vil liksom ikke helt gi slipp på denne hersens vinteren som vi har forbannet mens vi har tatt nye tak i snøskuffe eller freserhåndtak.

Jeg er i den heldig situasjon at jeg hjemmefra kan følge de mange ivrige på ski. Sist helg myldret de ut av biler, spente på seg skiene og dro innover i Østmarka. Var det ikke vi som ventet på våren? Joda, men vi vil jo også få med oss de siste muligheter for å nyte skilivets gleder. De aller ivrigste har trent i hele vinter for å gjennomføre den store manndomsprøven - Birken.

Og det
gir seg ikke med det. I år blir det påske så sent som det vel er mulig å ha den. Fullmåne og vårjevndøgn bestemmer når vi skal ha disse fridagene som egentlig skulle være til å minnes det store som skjedde for omkring 2000 år siden.

Men hva gjør vi da? Jo, gleder oss til å komme på fjellet, grave frem hytter, fyre opp og så endelig - legge i vei i mer eller mindre gode skispor. Klister for å komme oss oppover, og skrape for å bli kvitt den så vi får gli i nedoverbakkene. For om vi i Norge har verdens beste smørere, så er de i alle fall aldri i nærheten når skiene mine skal bli gode å gå på.

Selv om jeg aldri har betegnet meg selv som noen skientusiast, så har det blitt mang en påske i vinterfjellet. Og syntes det var kjempeflott.

Men man blir kanskje litt annerledes når årene har virket en lang stund. Da er det godt å slippe glipptakene enten det er i løypa eller på issvullete fortau. Vi fanger inn de bare flekkene og styrer mot disse. For vi gleder oss over hvert lille tegn på vår som etter hvert vil gå over i sommer. Hva er som å finne seg en vindstille krok og la strålene fra en stadig høyere sol skinne ned på oss. Vi tar tak i den så mange ganger forbannede spaden og hakker i isen så den fortere skal smelte. Og så titter vi langs husveggen og i grøftekanten etter naturens første små tegn på vekst. Hvordan kan det ha seg at vi er så opptatt av de små, gule hodene som stikker opp ute mens vi inne skal ha store, fargerike tulipanbuketter?

Jeg tror vi har en forklaring på hvorfor vi må ha denne forbannede vinteren. Den begynner litt før jul, vi innfinner oss med at det er mørkt om morgenen og tidlig mørkt på ettermiddagen. Men det er faktisk allerede før jul det begynner å bli lysere. Vi stamper i snø, vi kler på oss mot kulde - og så lengter vi mot en ny årstid. Hadde vi ikke hatt det surt og kaldt en stund, hadde vi kanskje ikke satt så stor pris på solstrålene som nå skal gi oss en ny hudfarge. Vi har for lengst bestilt sydentur for å komme til et enda varmere sted enn det vi kan ha det her hjemme. Men først skal vi glede oss over våren - om vi ikke skal gjennom et siste tak på fjellet i påsken?


Arne Vidar Jenssen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere