RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I FRI DRESSUR: Sportsidiot?


Nordstrands Blad-journalist Aina Moberg
Nordstrands Blad-journalist Aina Moberg

- Jeg er jo ikke sportsidiot da! Meldingen fra min kollega i redaksjonen var krystallklar. Han trengte en uttalelse fra en fotballeder, og jeg foreslo å ringe sjefen i «Kåffa». For han et ukjent begrep...

Hans reaksjon fikk meg til å stusse. Det å like sport, og det å være litt mer enn middels oppdatert innen idrettsverdenen, kan umulig kalles idioti. Og ser jeg på definisjonen av ordet (en person med den alvorligste form for åndssvakhet iflg. ordboken) ja, da kan jeg ikke være med på denne betegnelsen i det hele tatt.

En entusiast derimot, det kaller jeg meg gjerne. En skikkelig sportsentusiast til og med. For entusiasten er, iflg den samme ordboken, opptatt av noe med brennende iver. Og det er jeg jo. Ellers ville jeg aldri tilbrakt hele gårsdagen i supporterbussen tur- retur Kristiansand for å se fotballgutta mine fra Tromsø møte Start i Tippeligaen.

Sport har vært en livslang del av livet mitt. Jeg var i ungdomsårene en habil skøyteløper, giftet meg med en av verdens beste roere, har hatt styreverv i utallige idrettslag, og jobbet åtte år som sportsjournalist i Dagsavisen (den gang Arbeierbladet). I mitt barndomshjem var det helger med tippekamp og notering av rundetider under store skøytemesterskap. Ingen tvang meg til å sitte der foran TV-en. Derimot koste vi oss sammen, mamma, pappa, lillebror og jeg.

Fremdeles tilbringer jeg mye tid i sofakroken for å se sport på TV. Og føler meg altså ikke som en idiot av den grunn. Jeg kan både drikke kaffe, lage mat, strikke og prate med andre samtidig. Jeg kan uten problemer slå av fjernsynet om noe/noen mer spennende dukker opp. Likevel føler jeg at jeg ofte må forsvare min sportsinteresse. Overfor personer som bruker all sin tid på for eksempel realityprogrammer, musikk eller jobb. De liker neppe å bli kalt «se og hør», - musikk,- eller jobbidioter de heller.

Det nærmeste jeg, under tvil, kommer det utskjelte ordet, må være eksmannen til en venninne. De holdt på å flytte inn i en leilighet i 5. etasje. Uten heis. Kartongene var mange og tunge, min venninne slet så tårene rant. Da plutselig er gubben borte, bokstavelig talt. TV en er innstallert, og han ser på tippekamp. Noen uker senere taper Norge en kvalifiseringskamp i fotball. Da klapper stuebordet sammen etter at gubben har knust det ene bordbenet i rent sinne. Like etterpå var det ekteskapet historie.

Historie blir nok aldri begrepet «sportsidiot». Til det er det altfor mange vrangforestillinger blant folk. Har de først fått bildet på netthinnen, det av han som har sendt familien på dør, sitter klint foran skjermen og nyter øl og potetgull, ja da blir det vrient for oss sportsentusiaster å endre inntrykket. Vi får istedenfor glede oss over hvor heldige vi er som holder på med det vi elsker.

Dessuten er det alltid en glede å kunne dele sportskunnskapene sine med andre. For nå vet også min kollega at Kåffa er det samme som KFUM-kameratene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere