Gå til sidens hovedinnhold

I turistenes tjeneste

Ikke så rent få velger Hellas som feriested. Tone Kristin Hansen fra Nordstrand dro dit for 16 år siden som guide for solhungrige turister. Nå vil hun ikke flytte hjem igjen.

Nordstrand/Parga i Hellas: Solen henger fremdeles på himmelen og sender varme stråler mot den lille greske byen Parga. En kombinasjon av fastboende og turister i bedagelig tempo rusler langs havneområdet for å finne seg kveldens sted for middag. Noen steder er tydeligvis mer populære enn andre. Vi har lært at der det er en del grekere, kan vi forvente oss god mat. En trivelig "innpisker" har tydeligvis lært seg at turister er lette å be om de får en hilsen på sitt eget morsmål, og når han hører vi er fra Norge, lyser han opp:

Vent litt! Jeg henter min kone, kommer det på gresk-norsk.

Og ut fra kjøkkenet med stort bredt kommer en tydelig norsk-utseende.

Hei, hører dere er fra Norge. Kom inn!

Og det tar ikke lange tiden før vi får vite at hun ikke bare er norsk, men også fra Nordstrand. Født og oppvokst på Munkerud og bodde videre i Vangen like ved Nordstrandhallen før utferdstrangen tok overhånd.

16 år

Etter skole og en del jobbing innen restaurant-bransjen i Oslo, ville jeg ut. Det ble først guide for daværende Gullivers Reisebyrå. Så tilsvarende jobb for et annet reiseselskap før jeg ble rotfast her i Parga.

Et fascinerende sted, altså?

Ja, og ikke bare det. Jeg fant grekeren i mitt liv.

Det ble slutt på guidevirksomheten, og etter å ha slått seg ned med sin Georgios, bestemte de seg for å finne noe de kunne d rive med sammen. Først scooter- og mopedutleie og campingplass, men allerede neste feriesesong hadde de sin lille restaurant klar til å ta imot gjester.

Georgios kan godt tenke seg å drive gresk restaurant i Oslo, men da får han dra alene, sier Tone Kristin Hansen.

Nå blir det bare et par turer i året til Norge og Nordstrand. For Parga har blitt mitt hjemsted.

Restaurant og oliven

Tidlig på vårparten begynner restaurant-sesongen.

Da er det grekerne som kommer. De har en stor uke før påske, og de vet hva de vil ha. Så kommer turistene, og da går det fra morgen til langt på kveld. Mye løping, mye mat og drikke og stort sett bare hyggelige gjester. 15. august er den travleste dagen, for da har vi fortsatt mange turister samtidig som grekerne markerer Jomfru Maria-dagen.

Men så er det slutt?

Restaurant-tiden blir roligere, men når vi stenger, er det ikke lenge til en annen sesong - nemlig den vi har for å høste oliven. Vi har nemlig såpass med trær at det gir olje til både privat forbruk og en del til restaurantdriften.

Integrering

Tone Kristin Hansens lyse utseende forteller klart at hun ikke er gresk.

Hvordan har det vært å bli godtatt av grekerne?

Jeg føler at jeg kommer godt inn i miljøet. Men det har krevd mye jobbing. Sommersesongen har gått med til å drive restauranten. Etter hvert har det jo også blitt tre barn som må følges opp. Skal man integreres, så må man engasjere seg. Derfor har jeg blant annet vært med i foreldrerådet på skolen. Og man må lære seg språket.

Men er ikke gresk vanskelig?

Ingen tvil, men det går greit muntlig.

Hun beviser sin kunnskaper med å sende bestillinger ut til den greske kokken som står på det varme kjøkkenet.

Familieforhold

Hvordan går det med mor og far på jobb fra morgen til kveld og tre barn? Når de slutter på skolen 15. juni, har jeg heldigvis foreldre på Nordstrand som veldig gjerne vil ha besøk av barnebarna, så der kan de ha det bra og få trent sine norskkunnskaper. Jeg snakker også norsk med dem her hjemme. Og når de reiser dit nå, blir det kanskje også fotballskole på NIFFEN.

Skolen begynner ikke igjen før i september.

Da har vi litt tid til å pleie det familielivet vi ikke rekker i sommerhalvåret.

Tone Kristin Hansen styrer med bord og stoler, tar imot bestillinger, løper ut på kjøkkenet og kommer ut igjen med store brett. Ikke så lite som fortæres.

Dette har blitt livet for meg. Georgios tar seg av barna på formiddagen. Drar dem med på stranden mens jeg ordner mosaka og andre spesialiteter. Så bytter vi på før vi sammen må trå til for turister og fastboende. Slitsomt?

Ja, selvfølgelig. Men jeg vil ikke bytte bort dette livet med noe annet.

Reklame

Husker du disse to idiotene?