*Nettavisen* Nyheter.

Ida (84) og Ingunn (24) bor i kollektiv sammen

Utradisjonelt: Ingunn Tennøe (24) og Ida Wilhelmsen (84) bor i samme hus på Ullern. – Jeg kunne ikke fått en bedre leieboer, sier Ida. Foto: Foto: Sanne Juliane Hansson Lier

I et rødmalt hus på Ullern, midt mellom barnefamilier og eldre ektepar, ligger et noe utradisjonelt bofellesskap. I hver sin etasje av det gamle trehuset bor nemlig Ingunn Tennøe (24) og Ida Wilhelmsen (84) sammen, i hjemmet de har døpt «Villa Piano».

Klikk på bildet for å forstørre.

Gamle minner: I andre etasje vitner Idas bilder om mange gamle historier, og menneskene som bodde her før.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nytt og gammelt: I første etasje har Ingunn kombinert det gamle med det nye.

Klikk på bildet for å forstørre.

UNG I SINNET: Ida er ung i sinnet, mener Ingunn.

ULLERN: – Vi bruker å krangle om hvem av oss som har vært mest heldig, sier Ingunn, og skuer bort på sin 60 år eldre samboer.

– Jeg er så absolutt overbevist om at det må være meg, for en bedre leietaker enn Ingunn kan man aldri finne, er svaret hun får.

På klassiske møbler, omringet av stearinlys og blomster sitter Ingunn og Ida med hver sin tekopp i huset de deler. Omgivelsene vitner om en svunnen tid, men leiligheten tilhører en aktiv 24-årig student.

Et hus med historie

I etasjen over Ingunn bor utleieren og venninnen Ida. Hun har bodd her siden 1964, og det var innenfor veggene i dette huset Ida i sin tid møtte Per Schulz Wilhelmsen – mannen hun senere skulle gifte seg med .

Etter å ha flyttet fra sitt barndomshjem på Måløy i Ytre Nordfjord, kom Ida til Oslo som 23-åring for å studere sykepleie på Louisenberg. Til Ullern kom hun første gang i sitt yrke som hjemmesykepleier.

– Som en del av min gjerning tok jeg meg av Pers far på hans eldre dager. Vi var flere sykepleiere som stadig var i huset, og etterhvert ble det til at Per og jeg ble bedre kjent da han også bodde her. Vi giftet oss, og når mine svigerforeldre døde tok jeg og min mann over huset. Siden har dette vært mitt hjem, forteller hun.

LES OGSÅ: Julie gikk ut av videregående med 22 seks-ere

Ida ble enke i 2009, og bodde lenge i huset sammen med sin svigerinne. Da hun gikk bort i fjor ble avgjørelsen om å leie ut underetasjen tatt. Ida ville unngå at huset hun er så glad i plutselig skulle stå tomt.

Gjennom Ingunns besteforeldre kom hun i kontakt med den boligsøkende musikkstudenten, og slik gikk det til at de nå deler bolig.

Ingunns unge alder var aldri en betenkelighet for den pensjonerte sykepleieren.

– Det føltes med én gang riktig at det var Ingunn som skulle bo her, og det var et lykketreff at hun hadde lyst til å flytte inn. Selv har jeg ingen barn, men med Ingunn her har huset endelig fått oppleve den ungdommen som har vært savnet.

(Saken fortsetter under bildet)

Bofellesskap

GODE VENNINNER: Ida og Ingunn har blitt gode venninner – på tross av aldersforskjellen.

KJØPE ELLER SELGE BOLIG I OSLO? Følg med på våre boligsider her!

Villa Piano

Ingunn studerer til å bli klassisk pianist ved musikkhøgskolen, og etter at hun flyttet inn kan Ida høre tonene fra pianoet i underetasjen.

– Jeg skulle ønske hun kunne spille enda litt sterkere, jeg blir så glad når huset fylles av musikk.

– For meg er det så viktig å kunne spille og formidle musikk, og jeg er så glad for at Ida kan sette pris på det. Noen ganger har jeg bedt henne komme ned trappen for en liten ønskekonsert, forteller hun.

At Ingunn inviterer venner til konserter, middager og fester i huset hun kaller «Villa Piano» er noe Ida setter stor pris på.

– Ingunn har introdusert meg for så mange unge, flotte mennesker. Alderen spiller egentlig ingen rolle, det viktige er at man omgir seg meg hyggelige personer som trives godt sammen. Dersom man har den innstillingen at man er glad i mennesker uansett kommer man langt, og der vet jeg at Ingunn og jeg har mye til felles, sier Ida.

– Alle mine venner har umiddelbart falt for Ida, slik man er nødt til å gjøre når man treffer henne. Hun glir rett inn i gjengen.

(Saken fortsetter under bildet)

LEIEBOKEN: I "Villa Piano" ordnes husleien på gammeldags vis. Også denne fylles med bilder og hyggelige beskjeder.

LES OGSÅ: Gammel gård i ny drakt

– Ida har en ung sjel

De to damene går ikke av veien for å skryte av hverandre, og Ingunn mener det er mye ungdom igjen i den 84-årige damen.

– Ida er ung i sjelen og veldig sulten på livet. Hun er positiv og åpen, og hun er verdens søteste menneske, og en ærlig person. Du er jo Ida, og du stråler som den du er!

– Måten Ingunn er på, det at hun ikke gjør seg til og at hun alltid er slik hun er skapt til å være, er noe jeg setter utrolig stor pris på. Vi har glede av hverandre, og jeg er så takknemmelig for at jeg kan ha et så hyggelig menneske i huset mitt. Det er ingen selvfølge at man skal trives så godt sammen som det vi gjør, men med Ingunn er det så enkelt, sier Ida.

LES OGSÅ: Brannvesenet advarer:– Enten kjøp mat ute eller ta deg en brødblings ...

– Vi har stor respekt for hverandres privatliv, og har et trygt og godt forhold. Det er de små tingene som er så viktige for meg, som at jeg kan høre radioen stå på i overetasjen. Noen ganger når jeg kommer hjem fra hverdagens utfordringer er det så godt å kunne gå opp trappen til Ida for å få kontakt med bakken. Det er som om jeg forstår litt bedre hva som er viktig i livet. Det er en helt egen trygghet i kontrasten mellom maset i hverdagen og det å møte Ida når jeg kommer hjem, sier Ingunn.

(Saken fortsetter under bildet)

SAMMEN: Ida og Ingeborg spiser gjerne jordbær og drikker te sammen.

– Vi er nok ganske like, til tross for generasjonene som skiller oss. Vi er begge veldig positive, glade i mennesker og glade i livet.

– Når man er 85 år som meg føler man seg ofte trollgammel. Jeg har godtatt alderen min, og må også godta at det aller meste av livet mitt nå ligger bak meg. Det at dette livet nærmer seg en avslutning er noe man må innse når man har nådd en alder som min. Jeg er så glad for at jeg kan se meg tilbake og være så fornøyd med hvordan mitt liv har vært. Det håper jeg Ingunn også vil gjøre når hun en gang blir like gammel som meg

Deler minner

Minneboken til Ida er fylt til randen av gamle minner og ord.

Titt og ofte skriver de to samboerne lapper, dikt og beskjeder til hverandre.

Der er også et dikt Ingunn skrev om deres liv i Hoffsjef Løvenskiolds vei, under overskriften "Til min kjære Ida".

"Er det ikke rart? 60 år mellom deg og meg?
Likevel, bare et gulv, en etasje, et "Hallo"
Lyden av dine små trippende trinn og radioen som står på, gjør meg så trygg her hos deg.
Der oppe går du. Tenker dine tanker om nu og fortid, akkurat som jeg.
Alene er du, alene er jeg. Likevel, det er ikke det en føler seg.
I min stressende hverdag gir du meg påminnelser om,
det viktige i livet.
Møtene, smilene, ordene.
Det lyttende øret, tilstedeværelsen, kjærligheten og ærligheten.
60 år mellom, hva er nå det?
Takk min kjøre Ida, for at du er du, og jeg får være meg, her hos deg."

"TIL MIN KJÆRE INGUNN": Huset er fullt av lapper de to har skrevet, der de ofte nevner hvor mye de setter pris på hverandre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.