Identifiserer meg ikke med Dolly!

Redaktøren av Donald Duck & Co har det så moro at jobb og privatliv flyter sammen. Men hun vet forskjell på Vinderen og Andeby.

Vinderen: Bladet Donald Duck & Co er en del av den norske kulturarven. Helt siden 1948 har vi latt oss underholde av Donald og Dolly, Skrue og Fetter Anton, Lilleulv og Storeulv, Mikke Mus og Langbein. Vi har fulgt jakten på skumle skurker som B-gjengen og Spøkelseskladden i stadig nye varianter, uke etter uke. Du skal ha vært veldig veldig bortreist i veldig veldig mange år for ikke å kjenne til figurene. Hun som nå er sjefen for hele sirkuset heter Merete Markeng Skar, og bor i funkishus på Vinderen. Hun ler mye, men har et ytterst seriøst forhold til jobben sin. Når hun bestemmer seg for å trykke en historie så er det 930.000 mennesker bare i Norge som leser den. I tillegg kommer lesere i de andre skandinaviske landene som også er underlagt den norske redaksjonens sans for hva som er morsomt og spennende. Damen er utdannet medieviter fra Universitetet, tegneserieelsker på sin hals, og synes hun har fått verdens beste jobb.

Gått gradene

Ansvaret for et av landets største ukeblad, og selve motoren i en flora av Disney-publikasjoner, er ikke noe du får ved en tilfeldighet. Så har da også Merete gått gradene. Hun kom til Egmont Serieforlaget som vikar mens hun fortsatt studerte. Hun fikk raskt ansvaret for Disney-bladene rettet inn mot de aller minste, blant andre Ole Brumm. Nå har hun vært i forlaget i fem år, og i fjor høst fikk hun gradvis ansvaret for Donald Duck & Co. Hun innrømmer at hun jobber mye. Hennes mann er økonom, og har ikke voldsom respekt for overtidsarbeidet hennes. Hun mistenker ham for å være misunnelig. Å bearbeide eventyr om Onkel Skrues pengetelling er nok vesentlig morsommere enn virkelige tall. Merete tar med seg bunker av Disney-historier hjem for å finne historier som passer i bladet. Italiensk "spagetti-Donald" sklir ned på høykant sammen med nederlandske, danske, amerikanske og norske produksjoner. Hun er alltid på jakt etter stoff som passer det skandinaviske publikummet. Vi er ikke som alle andre. Heldigvis har hun bladd i Donald siden før hun lærte å lese selv. Bildene ga mye. Og faren leste høyt for henne. Slik ble en tegneserie-fan født. Både Sølvpilen og andre serier falt i smak, men øverst raget Donald. Hun kunne Andeby-universet bedre enn de fleste lenge før hun ante at hun en dag skulle administrere det selv.

Jobber i team

Merete understreker at hun langt fra sitter med ansvaret alene. Hun har flere redaktører og en stab å spille ball med. Det er avgjørende. Hun liker å kaste mange ideer i luften, enten de skal planlegge bladene de neste månedene eller det er en annonsekampanje som skal lages.
- Da må jeg tåle at ideer skytes ned og begraves, ler Merete. Selvhøytidelig er åpenbart ingen viktig egenskap å ha for en Donald-redaktør.
- Nei, vi har det veldig moro på jobben. Jeg må lese mye, det er mange tråder å holde tak i med deadline hver uke, og mange mennesker å forholde seg til. Jobben min er først og fremst å lede det redaksjonelle teamet og legge strategier, forteller Merete.

Mer Ørnulf Ørn?

Redaktøren har makt til å påvirke hva leserne skal få. Kan vi få litt mer Ørnulf Ørn? lurer journalisten, og minnes den gamle superintelligente skurken som åpenbart er gått ut på dato. Redaktøren fniser. Vi forstår at hun kan gjenopplive gamle helter og skurker uten så mye som å ta en telefon. Men så lett er det ikke. Donald går gjennom umerkelige forandringer hele tiden. Redaksjonen vet hva leserne til enhver tid vil ha. De lager bladet med dyp respekt for fortiden. Legendariske Carl Barks står som en bauta i norsk Disney-univers. Men typegalleriene er langt fra statiske. Farlige Fiffus og Mikro Midas som vi husker fra egen barndom er ikke lenger veldig sentrale, forstår vi.
Redaktør Merete har ikke selv gjort noen store endringer i de månedene hun har hatt roret. Ikke tror hun vi leserne vil merke forskjell heller. Målet er å gi leserne det de forventer, samtidig som seriene hele tiden må fornye seg og overraske.

Familieblad

Bladet leses av både jenter og gutter, kvinner og menn. Mange har lest bladet hele livet. De som savner Ørnulf Ørn, det er de som var barn på 70-tallet. 11-åringer i dag har helt andre figurer som de har et tett forhold til, sier Merete. Hun nekter å svare på hvem som er kjerneleseren, en jente på 11 eller en mann på 85. Hun har som utgangspunkt at alle leser, og stoler på egen magefølelse. Hun sammenligner det å lage Donald med å gi gaver. Ikke gi bort noe du ikke liker og kan tenke deg å ha selv!
Damen klarer ikke å identifisere seg verken med Dolly eller noen annen kvinne i Donald. De første årene opptrådte de nærmest som kleshengere. Objekter mennene kunne erobre i konkurranse. Magica fra Tryll er vel den eneste damen med skikkelig tæl, selv om Dolly etter hvert både har fått jobb og personlighet. Hennes favorittfigur er Donald selv, han er viktig, særlig for norske lesere. Mens Mikke Mus er sjefen i USA og i mange andre land, er vi her i Norden mest opptatt av anden i matrosdressen. Merete forstår Mikke-facinasjonen. Hun har selv en irrasjonell svakhet for musa, det har noe med det visuelle å gjøre. Mikke består av rundinger, han er fin å se på. Donald er mye vanskeligere å tegne, det vet alle som har prøvd.

Beste gjenstår

Redaktørens favoritthistorie? - Den beste er ikke laget ennå, sier den eneste norske Donald-tegneren, Arild Midthun. Det synes jeg er en fin målsetting, sier Merete. Hun er selvfølgelig begeistret for både Barks og Don Rosa. Men karakterene har også potensiale i seg fortsatt, det er fullt mulig å lage ting som er både like bra og enda bedre, mener Donald-redaktøren. Som var bekymret for en eneste ting da hun takket ja til jobben, og det var hvorvidt det nå ville bli kjedelig å lese tegneserier på fritiden. Men dette er drømmejobben for en seriefrelst kvinne!
Merete vet allerede hva som kommer i hvert eneste Donald frem til Uke 16. Og hun har klare tanker om resten av året også. Vil hun ha en historie om Donald i Middelalderen, med riddere og intrikate mysterier, ja da får hun det! Noen som blir bittelitt misunnelig?

Gråten nær på visning

Merete Markeng Skar vet ikke hvor lenge hun har gløden som skal til for å lede Donald-redaksjonen. Hun håper og tror det blir lenge. Det er så mye som stemmer. Ikke minst er det deilig å bo så nær jobben at hun kan rusle ned til lokalene ved siden av Colosseum kino. Hun kommer fra Årvoll, men hun og mannen visste de ville trives på Vinderen da de jaktet på et sted å bo. Sammen hadde de ofte fartet gjennom området på vei til marka. Og da en litt sliten funkisvilla signert Arne Korsmo sto avertert var de raskt på pletten. Merete var så sikker på at de ikke ville få tilslaget at hun var på gråten under hele visningen. Hun tok feil. Så ser du en blid dame i frisk gange mellom Vinderen og Majorstuen,med bunker av Donald under armen, så kan du også be om mer Ørnulf Ørn!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.